Per-Olav Sørensen om kritikken av «Kampen om tungtvannet»

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Kampen om tungtvannet» er en av tidenes tv- suksesser i Norge. Sentralt i fulltrefferen står Per-Olav Sørensen. Mossingen er i full gang med nye prosjekter.

DEL

Virkeligheten kan være tøff, brutal og hensynsløs. Noen ganger er virkeligheten så ille at det knapt er mulig å forestille seg hvor elendig det er, eller hvor elendig det var. Det var også ganske så ille i 1943.

– Vi valgte å vise våre seere at de engelske soldatene ble henrettet med et skudd i nakken. Det er feil, fordi de ble skutt i ansiktet, sier Per Olav Sørensen.

Mossingen feirer for tiden kanskje sin største suksess etter at han fikk oppgaven med å regissere «Kampen om tungtvannet». Serien engasjerer og er samtaleemne på arbeidsplasser og i lunsjpauser.

Nesten 1,3 millioner nordmenn så sist helgs episode, da Joachim Rønneberg og de andre sabotørene gjorde seg udødelige etter å ha sprengt tungtvannsproduksjonen på Vemork utenfor Rjukan i lufta.

– Vi valgte å omskrive historien en smule for også å kunne henvende oss til de yngre seerne, sier Sørensen.

LES OGSÅ: Filmdebuterte foran én million seere

Saken fortsetter under bildet

Filmdebuterte foran én million seere

Kritikken

De britiske soldatene døde, de ble henrettet. Bestialiteten må ikke beskrives i detalj.

– Men det kan også være slik at seerne ikke alltid har rett, og det er ikke alt som er klaget på som er feil, sier han og tenker på kritikken som har kommet etter at serien hadde premiere rett etter at den siste nyttårsraketten gikk i været.

Om biler som var for nye, om mennesker som er skrevet inn i serien, om kvinnelige offiserer som neppe har eksistert. Om antatte atombombeplaner og snøen som ikke falt i fjor. Om historieforfalskning. Det har vært mange som har ment noe.

– Jeg visste det ville bli reaksjoner, men dette er en dramatisert serie, selv om alt vi gjør er nær sannheten, sier han.

– Det kan kanskje være så enkelt som at i det øyeblikket man passerer en million seere, så blir vi allemannseie, alle kan mene, noe de også gjør, samme hva, sier han.

– Men vi skal ha bra bilder også. Vi filmer for eksempel scener fra juvet 200 meter bortenfor der soldatene den gangen gikk. Det ble bedre film herfra.

LES OGSÅ: Tror Sørensen kan bli internasjonal stjerne

Mer enn godkjent

Han er ikke ukjent med kritikk og tar den ofte for ikke stort mer enn den er verdt. Da han regisserte «Halvbroren», Lars Saabye Christensens romanfigur, fikk han også kjeft for at noe ikke var som det skulle måtte være.

– Men her var vitterlig ingen ting som det skulle, figuren var intet annet enn det, en fiksjon. Likevel var det noe som ikke stemte med virkeligheten. Det blir misforstått.

– Men, de viktigste i denne sammenhengen, nemlig familiene, de som har stått tungtvannsgjengen nær, de har akseptert og mer enn godkjent den jobben vi har gjort.  Dessuten vil vi at filmen skulle nå mange mennesker, også dem som ikke er særlig kjent med Hitler og hans regime. Hele 1,7 millioner har sett episodene 1 og 2, når vi tar med nett-titting, det er den største anerkjennelsen.

LES OGSÅ: Mosseregissørens hittil største utfordring

Lang vei

Per Olav Sørensen har tatt steget opp i regissørerenes eliteserie og kan etter mange år i bransjen bokføre en rekke filmer og teaterstykker. Sin spillefilmregi-debut hadde han i 2011.

Mossinger som har levd en stund husker sikkert en del spinnville stunt på Tivoli da Per-Olav og Culturselskabet gav byen revylignende og dobbeltbunnede opplevelser. Senere forsvant han til USA for å lære faget fra bunnen. Da hadde han allerede vært regi-legenden Stein Winges assistent i en kortere periode.

I 1998 jobber han på Oslo Nye Teater og får senere egen nøkkel til landets hovedscene, Nationaltheatret. Han samarbeider med en rekke solide navn og får satt opp en mengde forestillinger som både begeistrer og provoserer.

Espen Skjønberg? Han er en av mange skuespillere som overtales til å svinge innom Moss og et takknemlig og stort publikum rundt den lokale scenen på Parkteatret, en scene Sørensen legger stor vekt på å snakke pent om og fortelle viktigheten av.

Suksessformel

«Kampen om Tungtvannet» er en produksjon Filmkameratene AS har produsert for NRK. 75 millioner kroner har krigsdramaet kostet. Serien som altså samler flere seere foran flatskjermen enn noe annet, har fått blendende kritikker. I tillegg kommer de som foretrekker å følge dramatikken på internett, det kan være så mange som 400.000 som gjør det.

Nesten over alt har garvede kritikere vendt tommelen opp og kommet med flatterende og bortimot panegyriske hyllinger av Sørensen og hans mangfoldige stab og dyktige samarbeidspartnere. I Danmark skriver anmelderne «lær av Kampen om tungtvannet».

– Jeg forsto at dette kunne bli en suksess da jeg fikk manus og forsto potensialet. Det ble selvfølgelig en utfordring å bemanne prosjektet med folk som jeg visste ville innfri, sier han og minner om at ikke kun de foran kamera har gjort en god spillefilm-jobb.

– Alle fagavdelinger har strukket seg, de som jobber med spesialeffekter har løst sin del av oppgaven like godt som de beste i Hollywood. Men jeg visste at for å få dette til å bli en ubetinget suksess, så var det mye som måtte stemme.

Sørensen tror årsaken til den voldsomt positive responsen skyldes alt fra god sendetid til folks kunnskap og ikke minst kjennskap og eierforhold om aksjonen i kalde vintermåneder for omtrent 73 år siden.

– I tillegg slapp vi en veldig god teaser og har hele tiden fått mye og god presse, sier Sørensen.

Kanskje det enorme fokuset på detaljer også har bidratt til å skape nysgjerrighet og enda flere seere. Det tok i alle fall fullstendig av etter premieren for en snau måned siden.

Nytt på nytt

Da telen slapp i Telemark pakket mannskapene sine snippesker og dro til sitt. For Sørensens del hadde han allerede begynt å tenke på nye prosjekter.

– Det er en del av jobben, sier han.

Og i disse dager er det heller ikke store hemmeligheten at en av Høydens store sønner vil få 68 millioner kroner til disposisjon for å utvikle en ny dramaserie. Nå er det en hjemvendt afghanistanveteran som står i sentrum for dramatiske begivenheter.

Serien, som heter Nobel, skal handle om veteranen Erling. Han knivstikker en afghansk mann som mishandler en kvinne på åpen gate i Oslo. Er det en heltedåd? Kanskje, men det skal etter hvert vise seg at det er underliggende mørke hensikter 0g storpolitikk som snart skal prege serien.

Også denne skal vises på NRK og det er NRK og Norsk Filminstitutt som fordeler midlene.

Artikkeltags