Tar bølgen for belgen

Otto Kiss får frem det beste i Kine Marie Karlsen, som igjen får frem det beste i belgen.

Otto Kiss får frem det beste i Kine Marie Karlsen, som igjen får frem det beste i belgen.

Artikkelen er over 11 år gammel

- Jeg hører jo ikke på det, sier Kine Marie Karlsen. Men trekkspill til nær 30 000 kroner har hun, og har spilt i fem år.

DEL

Eddie van Halen. Noen vil kanskje nikke medkjennende og tenke på "Panama" eller "Beat It". Gene Simmons. Navnet i seg selv frembringer bilder av en nedsminket gigant med blytunge bassriff og et heroisk libido.
Roland Cedermark. Noen?

Forbilder - Hvem?

Ungdommene i Moss Spellemannskompani har pop, punk, jazz og rock på mp3-spillerne sine. Den svenske dragspel-virtuosen er for dem et ukjent navn. De fleste gitarister kan si at de hørte Jimi Hendrix eller Dimebag Darrell (Pantera, Damageplan) for første gang og umiddelbart maste på foreldrene til de kjøpte en Stratocaster-kopi med påfølgende innstudering av "Smoke on the Water".
- Nei, ikke spør om det, nærmest bønnfaller Helene Bentzen (16).
Det var ikke mer personlig enn at vi lurte på hvorfor hun valgte trekkspill.

Det blir som korpsbevegelsens unge lovende. Kun et fåtall av messingblåserne sitter med John Phillip Sousa på anlegget når de har bestemt seg for å høre grom musikk. Det betyr likevel ikke at de ikke setter pris på gleden av å lære et musikalsk fag.
Så Helene Bentzen stiller like greit spørsmålet selv, men fra et annet utgangspunkt.
- Hva er feil med trekkspill? Jeg synes det er kjempegøy å faktisk gjøre noe som ikke alle andre gjør, uten at jeg skiller meg ut av den grunn, sier hun.
Faktisk så gøy er det at de ikke går av veien for å lire av seg noen gamle øvingsstykker når de egentlig skal terpe på nytt materiale. Spilling kun for spillingens skyld. Otto Kiss nikker fornøyd da de forteller det. Hans misjon er vellykket, foreløpig. Han har gitt ungdommen glede over musikken.
- Dessuten spiller vi jo ikke bare gammeldans, poengterer Kine og viser til lørdagens underholdningsdel hvor gjengen tro til med klassiske Beatles-låter og ikke minst rap.

Rekruttering

Nå bør det understrekes at Moss Spellemannskompani har mer å fare med en toradere. Som seg hør og bør er det fele, fløyte, perkusjon og el-bass med i lauget, og ifølge Kiss er det faktisk en god rekruttering. Til tross for at de må konkurrere med andre musikksjangre i tillegg til idrett og andre ungdomstilbud.
- Frem til i år var vi vel det eneste stedet i fylket med et organisert undervisningstilbud for trekkspill. Det er tøffe rekrutteringsforhold og vi kan kanskje bli flinkere, men det er et godt grunnlag for å holde rekrutteringen ved like, sier Otto Kiss.

Sosialt

Til tross for at enkelte i bekjentskapskretsen har hevet et øyenbryn og ytret en og annen kommentar angående valg av fritidssyssel har ingen opplevd mobbing.
- Noen synes det er litt rart, men vi forteller jo at vi trives med det vi gjør og da går det greit. Dessuten vi får være med på mange turer og har det utrolig sosialt, sier jentene.
- Nesten så det blir en liten familie, kommer det fra Christine Halvorsen og halvsirkelen med ungdommer fniser over sannheten.
Tidvis er det umulig å høre hva de sier, fordi de er som ungdommer flest i den alderen, med et oppmerksomhetsspenn som en hyperaktiv kattunge. Men engasjementet og gleden over å lære et fag, under kyndig veiledning og i godt selskap, er ikke til å ta feil av.
Læring Trommeslager Monica Halvorsen har eget sett på rommet, i tillegg til andre instrumenter. Kine Marie Karlsen fikk sitt trekkspill noe billigere enn utsalgspris. Det skulle egentlig koste rundt 33 000 kroner. Selv med de utallige rockeverkstedene rundt om i landet har vel yderst får 13-17 åringer en elgitar i tilsvarende prisklasse.
- Det er artig å lære instrumentet. Det er en utfordring, lyder det relativt unisone svaret.
Samtidig som de innrømmer at uten den sosiale delen som følger med i spellemannskompaniet hadde de nok kanskje vurdert alternative fritidssysler.
- Kanskje. Men det er gøy. Vi spiller jo masse forskjellig musikk og jeg vil holde på til jeg blir lei. Det blir en stund til, sier Kine Marie Karlsen.
Det lille selskapet bryter opp. Søndagen bringer nok en dag med distriktsmesterskap i Oslo.
Otto Kiss ønsker ungdommen vel hjem og tar med seg sine to sønner Adrian og Nikolai.
- Jeg kan trygt si jeg var spent på hva de kom til å si om hobbyen sin, men det varmer å høre at de faktisk trives med dette og at de får noe utav det, sier han lettet.
Gammeldansen dør ikke av alderdom helt ennå, med nye unge krefter på banen. n

Artikkeltags