25 av de totalt 30 maleriene i Lars Løkens separatutstilling på Galleri Henrik Gerner ble revet bort allerede på åpningsdagen i mai i år.
– Det var kø utenfor da vi åpnet. Jeg kom aldri lenger enn til trappa opp til andre etasje, jeg ble stående der og snakke med folk, smiler billedkunstneren. Han sitter i atelieret sitt, som han har bygget i hagen hjemme på Jeløy. Det er høyt under taket, påfallende ryddig, og på lerretene er motivene i ferd med å ta form.

Tilgjengelig

Det er ikke første gang kunstneren opplever at en utstilling blir utsolgt. I 2005 forsvant alle bildene da han stilte ut på Henrik Gerner. Året etter skjedde det samme i Kristiansand. Hva er det Lars Løkens bilder treffer hos publikum?
– Det er vanskelig å si. Jeg tror kanskje motivene framkaller minner hos folk, slik de gjør hos meg selv. Dette er jo ikke bilder som er vanskelig tilgjengelige. Jeg ønsker å formidle noe på en slik måte at folk skjønner det. Samtidig skal det ikke være for lett heller, sier kunstneren, og innrømmer at akkurat det kan være en balansegang.
Gallerist Dag Modal på Henrik Gerner mener at gjenkjennelige motiver og teknisk god kvalitet er blant årsakene til salgssuksessen.
– Det er sjelden vi opplever en sånn pågang, sier han.

Musiker

Etter en utsolgt utstilling vet Lars Løken at han kan holde på med dette en stund til. I fem-seks år har han kunnet male på heltid og leve av det. Før det livnærte seg med å spille bass. Bassen er ikke lagt på hylla, han spiller fortsatt i flere band og sysler med musikalske prosjekter, men nå er det på deltid.
– Jeg tok avgjørelsen om å bli billedkunstner da jeg var 25, og begynte på Einar Granums kunstskole i Oslo. Hver dag etter skolen satt jeg i gipssalen i Nasjonalgalleriet og tegnet skulpturer. Det var veldig nyttig, forteller Løken, som senere etablerte atelier i et falleferdig murhus uten vann i en bakgård i nærheten av Rikshopitalet.
– Jeg hadde nok evnen til å ikke se så langt fram. Valget jeg tok gjaldt jo bare meg selv, hadde jeg hatt barn tror jeg ikke jeg hadde våget. Jeg var mer eller mindre konstant blakk i mange år. Men jeg hadde tross alt valgt det selv, smiler kunstneren.
Han hadde ingen plan B. Musikken var enda vanskeligere å leve av enn billedkunsten. Det fantes ikke noe alternativ.

Usikker

Lars Løken maler alle sine bilder over et tema. Den siste utstillingen, "Ved vannet II", inneholdt variasjoner over temaet barns lek ved vann, inspirert av landskapet ved Alby og Reier.
– Jeg bruker et tema til det er tomt, og jobber gjerne med det samme temaet i mange år. Til jeg føler at det ikke er noe mer å hente, sier Lars Løken. Egentlig ønsker han å finne et tema han kan holde på med resten av livet.
– I bunn og grunn er jo et hvilket som helst tema uutømmelig i forhold til variasjoner. Jeg synes det er fascinerende at det går an bruke et helt kunsterliv til å finne ut av én ting. Det er en slags trøst.
– Har du behov for trøst?
– Ja. Jeg føler ofte en voldsom usikkerhet knyttet til det jeg holder på med. Jeg føler meg ikke etablert og trygg. Jeg er aldri sikker på hvordan det går. Men jeg vet ikke hva jeg ellers skulle gjort.