Gå til sidens hovedinnhold

Kunnskap om bygging på kvikkleire

DEBATT

Jeg viser til min kronikk i MA 16.januar hvor jeg setter søkelyset på bygging i rasfarlig områder og som krever stor grad av årvåkenhet og informasjon fra kommunene og utbyggere.

Vi ser mer og mer at kommunene tar beslutninger om utbygging i rasfarlige områder der det kan være rasfare. Som regel er disse beslutningene basert på ekspertråd fordi kommunen ikke har slik kompetanse. Dette var tilfelle bl.a. på Ask i Gjerderum der et kompetent firma (NGI) hadde gitt klarsignal for bygging gjennom mange år og ved flere byggetrinn. Dette hadde både kommunen og ansvarlig entreprenør forholdt seg til. I etterhånd har det vist seg at dette firmaet ble vurdert som inhabile i den videre oppfølgingen og rådgivning.

Derfor ble NVE som myndighet engasjert som rådgivere til politiets redningsledelse og koplet inn i rassaken med sine geologer. Disse har på en betryggende måte stått fram med profesjonell kompetanse. Nå har en møysommelig etterforskning startet som etter hvert vil påpeke ansvarsforhold og eventuelle feilbeslutninger som ført til denne naturkatastrofen. Hva slags erfaringer kan man trekke? Målet til en ekspertgruppe er å finne så mye bakgrunnsdokumentasjon man kan, som er knyttet til skredet i Gjerderum. Det vil bli aktuelt å gå gjennom både byggesaksdokumenter og geotekniske vurderinger gjort i området.

Bruk av Plan- og bygningsloven om regulering av fareområder.

Gjennom reguleringsplaner kan man, der det er usikkerhet om grunnforholdene, foreta regulering til fareområder, Ved slik regulering kan det også vedtas bestemmelser som stiller krav om sikring av utbyggingstiltak. Dette kan være begrensing på type av bebyggelse eller størrelse, terreng inngrep og bruk av anleggsmaskiner. Begrensninger og ev. forbud skal fremgå av regulerings bestemmelsene som igjen er bindene for gjennomføring av utbygging og anlegg. De seinere års økende hyppighet av ekstremvær bør tilsi at man oftere enn tidligere må utvise større forsiktighet ved å godkjenne utbygging av bebyggelse og større anlegg som bl.a. jernbaneanlegg herunder hensetningsanlegg for tog. I reguleringsplan som bystyret vedtok 14,11,2016 « Områdereguleringsplan dobbeltspor Sandbukta – Moss –Såstad inklusiv ny stasjon» ble det (etter det jeg husker) overhode ikke tatt med noen betenkeligheter når det gjelder grunnforholdene ikke engang omkring reguleringen av løsmasse-tunellen fra Kransen. Med fasit i hånden kan man nå se de omfattende stabiliserings tiltak. Disse burde vært kjent ved behandlingen. Da må man spørre hvor var reguleringsmyndighetene og for så vidt også bystyret ved behandlingen av planen? Når det overhode ikke ble vedtatt noen begrensinger av utbyggingen eller konsultasjon av fagpersoner med erfaringer fra lokalkjente om kvikkleiere avsetninger i området. Verst var det at utbyggeren Bane NOR ikke varslet om vanskelige grunnforhold i forbindelse med reguleringsarbeidet. Etter det jeg skjønner benytter Bane NOR som sin geotekniske fagekspertise NGI. Det samme firmaet var den fagekspertisen som både kommunen og utbygger benyttet i Gjerderum. Det ser ikke ut til at dette var så vellykket. Resultatet ser vi i dag. Det er nå NVE som har overtatt rådgivningen og oppfølgingsansvaret.

Gjeldende reguleringslan for jernbanen i Moss.

Reguleringsplan som Moss bystyret vedtok i 2016 inneholdt ikke noe om bygging eller sikring mot rasfarlige masser. Det mest unike er at det i tilknytning til løs masse tunellen fra Kransen til stasjonsområdet overhode ikke var en minst antydning om problemmaser. I etterhånd må man spørre om hvor var bystyret når de kunne vedta en så omfattende inngrep uten at man hadde de minste betenkeligheter. Dette er vanskelig å forstå når vi i etterhånd kan se hvor omfattende sikringsarbeider som må til for å få sikret mot ras.

Forslag til boligutbygging i stasjonsområdet.

I de utbyggingsskisser som er presentert med bakgrunn i den vedtatte reguleringsplanen og som ligger til grunn for utbyggingen har Bane Nor Eiendom foreslått en utbygging av 5000 boliger. I dette mønsteret er det forutsatt å bygge blokker på taket av den støpte lømasse tunellen. Denne utbyggingen er basert på en regulering hvor det overhode ikke var foretatt noen som helst vurderinger av de dårlige og farlige grunnforhold som etter hvert har blitt dokumentert.

Oppfølging med en ny reguleringsplan?

Jeg skulle tro at de opplysninger som etter hvert blir kjent må man raskt komme i gang med en ny reguleringsplan. I en ny reguleringsplan må rasfarlige områder blir vurdert og få beslutninger om den rassikring som er strengt nødvendige. Ellers kan dette føre til ras som kan bli en katastrofe for byen. Det er vell ikke nødvendig å vise til andre store rasulykker med utgangspunkt i bygging på grunn med dårlige grunnforhold!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.