Gå til sidens hovedinnhold

Kvikkleire i Moss – frykt og sannsynlighet

DEBATT

Organisasjoner som er uenige med politiske beslutninger om jernbaneutbygging eller lokalisering, må selvfølgelig få lov til å operere. Med lovlige midler, innenfor demokratiske spilleregler.

Det har BBM mer eller mindre gjort. Med Parkers ideer og forslag om smartere traseer, lavere byggekostnader, mindre klimautslipp ++ Greit nok. I Moss og i Østfold. Og som transportløsninger mellom Norge og kontinentet. Fortsatt helt OK. Den enkelte kan synes disse forslagene er gode eller dårlige, og man kan velge å være passiv eller være med å kjempe.

Men, etter Gjerdrum raset har BBMs argumentasjon endret seg. Fra å være basert på fakta, eller kanskje mer presist, tilpassede tolkninger og sammensettinger av fakta, bygges nå argumentasjonen langt mer på følelser og frykt. På konsekvenser av ulykker og uønskede hendelser. Da er det ikke så greit lenger.

Det er farlig å leve. Men, vi gjør det likevel. Vi flyr selv om fly kan falle ned. Vi kjører bil selv om vi kan omkomme i trafikken. Vi tar fergen til Horten selv om vi vet at det er tankbiler om bord med eksplosjonsfarlig veske. Hvorfor gjør vi alt dette når det bevislig er forbunnet med fare? Vi gjør det fordi den subjektive, følte risiko, er lav. Vi oppfatter sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje, så liten at vi er villig til å eksponere oss for den. Selv om konsekvensen for uønsket utfall er dramatisk.

Ulykkes scenarier er lette å visualisere. Med slike er det lett å skape frykt i en befolkning. Jeg skulle anta at om noen samler sammen et knippe grusomme beskrivelser av flyulykker og poster dette på en Facebook gruppe for feriereiser, så ville salget av flybilletter gå dramatisk ned. Når vi flyr, blir vi saklig informert om hvordan vi skal forholde oss OM noe skulle inntreffe. Men, vi flyr likevel, fordi vi oppfatter sannsynligheten for at noe uønsket skal hende, så lav at vi aksepterer å ta denne risikoen. Jeg tror de færreste flypassasjerer kjenner de reelle sannsynlighetstallene, men følelsene våre gjør av vi aksepterer den. Uten problem.

Om vi dveler litt ved sannsynlighet for en uønsket hendelse, og konsekvensen av at den skjer. Om flyet vårt faller ned, så omkommer vi. Om sannsynligheten for at dette skal inntreffe er 100%, så flyr vi selvfølgelig ikke. Men, vi flyr garantert om sannsynligheten er 0%. Hva med 1%, hvem av oss flyr da? 10%?

Risiko defineres ofte som produktet av sannsynlighet og konsekvens. 0 sannsynlighet og høy konsekvens gir 0 i risiko. Derfor er det å fly betraktet som lav risiko. Konsekvensen vet vi jo er høy, men sannsynligheten for at denne inntreffer, er så lav at det gir lav risiko. Et kvikkleireskred kan være alvorlig. Altså høy konsekvens. Men, om sannsynligheten for at det skal inntreffe er lav, vil risikoen kunne være lav. Skal man diskutere risikoutsatte hendelser, så må realistisk sannsynlighet for at hendelsen inntreffer tas med i diskusjonen. Om man ikke gjør det, blir diskusjonen lett spekulativ.

Organisasjonen BBM spiller aktivt på dette i deres motstand mot det pågående jernbaneprosjektet i Moss. Følelser og utrygghet for at uønskede hendelser skal inntreffe. Kvikkleireras som tar med seg hele Fjordveien ut i Værlebukta. Jeg ønsker heller ikke at dette skal inntreffe. Det tror jeg ingen gjør. Akkurat som ingen ønsker at flyet man sitter i skal falle ned. Eller tankbilen man står parkert ved siden av på Bastøfergen skal eksplodere. Absolutt ikke!

Men, om sannsynligheten for at dette skal inntreffe er lav, så kan vi kanskje velge å ta denne risikoen likevel? BBM visualiserer kvikkleireras og ulykker aktivt for sine følgere om dagen. Men, de sier lite om sannsynligheten for at noe av dette skal inntreffe. Det synes jeg er spekulativt og ikke greit.

Norges antatt beste eksperter på områdeanalyse og områdesikring er involvert i jernbanebyggingen i Moss. Det har de vært en god stund. De har antagelig også fått med seg alt som kringkastes og publiseres om rasfare og kvikkleireskred. Utløst av mennesker eller utløst av naturen. Vår samferdselsminister har uttalt at sikkerheten for prosjekt og innbyggere ikke bare er prio 1, men prio 2 og 3 også. Med all eksponering av denne risikoen, velger jeg å tro at de pågående prosjektene vil bli utført så sikkert som det kan la seg gjøre. Og, om man støter på nye utfordringer, så vil disse bli behandlet på tryggest mulig måte. De pågående prosjektene kommer til å bli stoppet eller utført på en annen måte om risikoen vurderes som for høy.

Jernbanebyggingen i Moss fått alles øyne på seg. Det vet prosjektene og vil sørge for å gjennomføre dem på tryggest mulig måte.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.