Som medlem i Soroptimist International deltar jeg ofte på møter i UD/Norad. På et møte i januar sa en ansatt i Utenriksdepartementet at det er solid forståelse for kvinners rettigheter i Norge, og UD omtaler «Laks og Likestilling» som våre viktigste eksportvarer. Alle er ikke helt enig i det.

Det globale bildet er fullt av paradokser: Vi ser fremskritt, og FNs bærekraftsmål nr. 5 «Likestilling mellom kjønnene» er meget viktig. Den årlige Kvinnekommisjonen i New York – som skal sikre at kvinner har like rettigheter som menn - har fått større aksept. Kvinnebevegelsen har jobbet godt, og nye land snakker om kvinners rettigheter, MEN sterke motkrefter truer kvinners livsvilkår. Kvinner får ikke bestemme over egen kropp: prevensjon, aborter og seksualundervisning er forbudt i mange land.

Norge ved statsråd Horne ble eksaminert av FN/Genève i sin 9. rapport i november 2017. Parallelt hadde norske sivile organisasjoner utarbeidet en skyggerapport med kritisk blikk på norsk likestilling. Den viser at vi fortsatt har langt igjen; kjønnsdelt arbeidsmarked, likelønnsgap, ufrivillig deltid og få kvinner i lederposisjoner. På området vold og overgrep er Norge like svak som ved forrige eksaminering i 2012. Det er en skremmende utvikling av partnerdrap i Norge, og i 7 av 10 tilfelle utsettes kvinner for vold før drap. Vi har mange transnasjonale ekteskap mellom norske menn og kvinner fra bl.a. Asia. Disse kvinnene har som regel ingen inntekt og utsettes ofte for vold og dype tragedier.

FN anslår at over 60 mill. barn ikke får grunnskoleutdanning, blant disse er det flest jenter. Malala fortsetter å inspirere verden og hevder at utdannelse er like viktig som mat. I land med krig og konflikt, som Syria, mister en hel generasjon skolegang. Hun snakker om å banke på humanitetens dør. Under et møte i Oslo om utdannelse minner Malala om at mange barn syr fotballer, men har aldri spilt fotball selv. De høster kakao, men har aldri smakt sjokolade. Isteden blir mange kidnappet og solgt som sexslaver. Det er lettere å gå til krig enn å skape fred, og det er enklere å gi bort våpen enn å dele ut bøker. «With guns, you can kill terrorists. With education, you can kill terrorism”, avsluttet Malala.

FNs kvinnesjef sier at vi har en illusjon om fremgang for likestilling, men seier blir det ikke før menn deltar i husarbeid. Hun slår alarm for kvinners menneskerettigheter. Vi trenger sterke stemmer på grasrota og nasjonale ledere som kjemper for likestilling. Vold mot kvinner er forbudt de fleste steder, men volden øker. Det samme gjelder drap, menneskehandel og barneekteskap. Menn må på banen og bli rollemodeller, sønner må se sine fedre på kjøkkenet og i omsorgsarbeid. Vår tids slaver plukker ikke bomull. Vår tids slaves lokkes ofte av «smarte» bakmenn til menneskehandel og prostitusjon. Godtroende kvinner fanges i en hengemyr det er vanskelig å komme ut av. Mange av dem kommer til Norden. De finnes i vår egen by.

SSB-studier bekrefter at kvinner med minoritetsbakgrunn har lavere inntekt enn gjennomsnittsbefolkningen. Disse funnene skaper et tydelig bilde av den virkelighet mange minoritetskvinner lever i. Patriarkalske strukturer hindrer kjønnslikestilling, men for kvinner med minoritetsbakgrunn synes også etnisk diskriminering å være et avgjørende hinder. Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet har uttalt at det ikke er oljeformuen, men felles arbeidsinnsats som skaper Norges velferd. Han erkjenner at minoritetskvinner har mange hindringer pga språk, fordommer og manglende nettverk. Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund, bekrefter at innvandrerkvinner har fem ganger mindre sjanse til å få jobb enn norske. For å endre urettferdigheten, trenger vi strukturelle endringer og at tankesett, fordommer og stereotypier utfordres. Debatten i Norge må fortsatt ut til skoler, personalrom og kantiner, og ikke minst til våre politikere i Storting og Regjering!