Språk og litteratur er en forutsetning for demokratiets og samfunnets infrastruktur. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, intet velfungerende demokrati og samfunn.

2021 var et år med mange dystre meldinger på språkets og litteraturens område, ikke minst om lesning blant barn og unge. «Hva gjør vi med gutta?» var tittelen på et arrangement under fjorårets arendalsuke. En av fire 15-årige gutter sliter med å lese. Seks av ti skoleelever leser fordi de må, ikke av lyst. Hva kan manglende leseferdigheter og språkbeherskelse føre til på lang sikt?

Dårlig engelsk istedenfor godt norsk?

På norske høyskoler og universiteter fortrenger engelsk norsk språk i undervisningen og vitenskapelige publikasjoner. Ni av ti publikasjoner er på engelsk. Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk? I andre land kreves det kunnskaper i nasjonalspråket hos den som underviser på universiteter og høyskoler.
16 norske språk- og litteraturorganisasjoner gikk i april til felles aksjon med oppropet Visjon om et leseløft. Det er første gang et bredt og samlet språk- og litteratur-Norge taler med en felles stemme. En sterk stemme som det bør lyttes til.

Knapt måneden senere gikk holdningskampanjen Norsk i akademia av stabelen med oppropet Norsk er ein truga art. Bak står Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Riksmålsforbundet, Den norske forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Bokhandlerforening. At norsk fortrenges til fordel for engelsk i forskning, undervisning og akademisk formidling, var en allerede overmoden sak. Ola Borten Moe, minister for forskning og høyere utdanning, tar klare og faste grep. Her behøves en statsråd med handlekraft.

Hverken lover eller fine ord gir resultater alene

Hurdalsplattformen, det politiske grunnlaget før Støre-regjeringen, sier i klare ord at det skal gjøres noe for norsk språk og litteratur. Løftene er sterke.

Norges første språklov trådte i kraft 1. januar. Den innledes med en klar ambisjon: Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg.

Det er viktig at loven ikke bare blir et symbol; den må følges opp. Arbeidet med en boklov er vel i gang. Bokloven må styrke og fremme norsk språk og litteratur på en moderne og effektiv måte.

Hverken lover eller fine ord i regjeringsplattformer gir resultater alene. Hver og en av oss har et ansvar. Staten kan bidra med regler, rammebetingelser og med midler. Men resultatene må vi sammen sørge for å skape, alle må delta og yte. Entusiasme, innsatsvilje, innsats og nytenkning må til.

Et handlingens år

2022 må bli et handlingens år for språk og litteratur. Jeg håper at jeg til neste jul – sammen med mange andre – begeistret sender digre blomsterbuketter til kulturminister Anette Trettebergstuen, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kunnskapsminister Tonje Brenna. Med en stor takk for innsatsen og resultatene som er oppnådd gjennom året.