Onsdag kom nyheten om at alle skolene i Moss skal bli leksefrie fra høsten av. Det er en endring som det er gode grunner for.

Dagens skolehverdag er annerledes enn da vi vokste opp

Mange ser for seg at skolen fortsatt er slik som den var den gang de selv var barn. Når lekser var en viktig del av vår skolegang, er det lett å tenke at slik bør det også være for våre barn, ikke sant? Men dagens skole er helt annerledes enn da min generasjon vokste opp.

Den gang jeg startet på skolen, varte en skoletime bare i 45 minutter. Vi hadde fem friminutt i løpet av dagen. I første klasse gikk jeg på skole bare tre dager i uka, var hjemme før kl 14 om ettermiddagen og ferdig med leksene lenge før middag.

Den hverdagen jeg opplevde, kan ikke sammenlignes med dagens skolehverdag. Nå begynner barna på skolen ett år tidligere enn før og har mange flere skoletimer i løpet av uka.

I dag varer en skoletime gjerne 90 minutter uten pause. Småskolen har vanligvis kun to friminutt i løpet av hele skoledagen, hvor de kan bevege seg og være i aktivitet. Når skoledagen er over, går elevene videre på SFO. Her er det ikke lov å gjøre lekser, så lekser må utsettes til elevene kommer hjem utpå ettermiddagen.

I tråd med at samfunnet har endret seg, inntoget av internett, en stadig mer digital hverdag og et arbeidsmarked i konstant endring, har også skolenes læreplaner, arbeidsmåter og pedagogikk endret seg. Læring handler ikke så mye om å pugge årstall og fakta, som å lære å finne og analysere informasjon. Lærerens rolle er ikke lengre å fore elevene med fakta, men å tilrettelegge for elevenes utforsking og læring. Dette gjør at tradisjonelle lekser ikke lengre er et like nyttig verktøy for å oppnå målene i læreplanen.

Barn og unge i dag opplever stress og prestasjonspress på en helt annen måte en min generasjon gjorde. I følge Ungdata opplever halvparten av tenåringer i Norge ofte eller svært ofte å bli stresset av skolearbeidet. 86% av tenåringene som har svart på ungdata-undersøkelsen oppgir at de opplever press om å gjøre det bra på skolen, i større eller mindre grad. Ungdata oppgir at i forskningen på stress og press blant ungdom framstår de unges skolesituasjon som noe av det som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager. (www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/) Lekser er ett av elementene som bidrar til dette stresset, og derigjennom bidrar til psykiske helseplager.

Forskning viser at lekser gir lite læringsutbytte

Ca 10% av grunnskolene i Norge er i dag leksefrie (https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/). Å være en leksefri skole betyr ikke et forbud mot å gjøre skolearbeid hjemme. Elevene kan selvsagt arbeide med det de selv har behov eller interesse for å fordype seg i, på frivillig basis.

John Hattie gjorde i 2013 en sammenstilling av 116 studier fra hele verden som viser at lekser nesten ikke har noen effekt på læring i barneskolen.

I Moss har Ramberg skole vært leksefri i flere år allerede, med gode resultater. Erfaringen viser at elevene lærer like mye og får like gode faglige resultater uten de tradisjonelle leksene.

I Trondhjem har forskere ved NTNU gjort et forsøk med leksefrie skoler. Her svarte 81% at de brukte mer tid på organiserte fritidsaktiviteter når de ikke lengre hadde lekser. 89% opplevde at de fikk mer tid sammen med foreldrene, og over 70% brukte mer tid sammen med søsken. (Per Egil Mjaavatn, Per Frostad, Jan Arvid Haugan og Vegard Johansen, Til lags åt alle kan ingen gjera - en rapport om prosjektet Lekser i skolen i Trondheim, 2021) Vi ser at leksefri hadde en positiv effekt for barnas sosiale liv og gav familiene mer tid sammen.

En forelder skriver: «Prosjektet har endret skolemotivasjonen til barnet mitt, og hun gleder seg til ferier er over, og hun kan dra på skolen. Den største endringen ser vi i det sosiale livet til barnet. Hun har utvidet vennekretsen markant, og har blitt mye bedre på å dra ut og oppsøke venner. Ungene er mer utendørs enn før, og det er mer lekpregede aktiviteter de finner på. Familielivet har blitt mer harmonisk, med færre konflikter på alle nivå.» (Per Egil Mjaavatn m.fl, 2021)

En viktig forutsetning for læring, er motivasjon. Slitne og umotiverte elever vil ikke lære mer, uansett hvor mange repetisjonsoppgaver de må gjøre. 83% av elevene i forskningsprosjektet i Trondheim oppgir at de blir lei av skolen på grunn av leksene.

Valgfrihet for familiene

Utdanningsforbundet har hevdet at det å pålegge barna lekser er en del av lærernes metodefrihet, som andre ikke skal blande seg opp i. Men hva med foreldrenes metodefrihet i hjemmet? Er det lærerne eller foreldre som skal bestemme over barna innenfor hjemmets fire vegger? For KrF er foreldrenes rett til å legge opp familiens hverdag slik det passer hver enkelt familie en grunnleggende verdi.

Selv har jeg ei datter i førsteklasse. Hun går til skolen 8.30 hver morgen, og kommer hjem kl 16 hver ettermiddag. Mange av hennes klassekamerater har lengre dager enn dette. For 6-åringen, krever en arbeidsdag på 7,5 timer all hennes konsentrasjon og energi. Når hun kommer hjem er hun sliten, og ønsker helst å få leke i fred og ro. Da er det krevende å finne motivasjon til å sette seg ned, ta frem bøkene og jobbe en halvtime til. Etter middag, har 6-åringen ca 2 timer med fritid før sengetid kl 19. Denne dyrebare tiden sammen ønsker både jeg og jentungen å bruke på andre ting enn å mase om lekser. Som mor vet jeg at aktiviteter som det å leke med venner, lese en bok eller lære å spille et instrument er viktig for hennes faglige og sosiale utvikling. Disse tingene er det vanskelig å finne nok tid og krefter til i dagens tidsklemme. Derfor er jeg veldig glad for at familiene nå får større frihet og mer fleksibilitet til å legge opp egen hverdag.

Foreldre skal være involvert i barnas læring

For KrF er det et viktig prinsipp at foreldre har det overordnede ansvaret for egne barn og deres skolegang. Vi mener alt ligger til rette for at foreldre fortsatt kan følge opp barnas læring også uten å pålegge elevene daglige repetisjonsoppgaver.

Allerede i dag får foreldre tilsendt ukeplaner med detaljert oversikt over hvilke tema og læringsmål barna jobber med i hvert enkelt fag. Sammen med jevnlige utviklingssamtaler, digitale rapporter over elevenes progresjon i IUP og en løpende dialog med hjemmet, vil foreldre få god oversikt over barnas progresjon og læring.

Samtidig mener vi ingenting kan erstatte den gode samtalen rundt kjøkkenbordet, hvor foreldrene viser genuin interesse og nysgjerrighet rundt hva barna har erfart i løpet av skoledagen. Den mest lærerike repetisjonen elevene kan få, er å gjenfortelle og vise frem hva de har lært til interesserte og engasjerte foreldre.

Imponert

En leksefri skole er en moderne skole tilpasset samfunnet vi lever i, intensjonene i fagfornyelsen og målsetningene i kommunens strategiske skoleplan.

Det er viktig å understreke at politikerne ikke har lagt føringer på hvor raskt leksefri skole skal innføres. Dette er en faglig beslutning som skoleledelsen har tatt i dialog med rektorkollegiet ut fra faglige og praktiske vurderinger. Jeg er dypt imponert over den måten Mosseskolen nå viser handlekraft, pågangsmot og endringsvilje ved å innføre leksefri skole i hele kommunen langt raskere enn vi politikere hadde våget å drømme om.

Innføringen av leksefri skole innebærer at lærerne må arbeide på en ny måte og utvikle nye undervisningsformer. Skoleadministrasjonen utarbeider gode prinsipper for hvordan dette skal gjøres i samarbeid med landets fremste ekspertise på feltet. Jeg har stor forståelse for de lærerne som akkurat nå føler at denne omleggingen er litt overveldende og krevende. Samtidig har jeg stor tillit til at våre kompetente og dyktige lærere og skoleledere i fellesskap vil lykkes i å sette dette ut i live på en faglig god måte.

Vi politikere må være villige til å følge opp

Vi politikere må ta ansvar for beslutningen vi har gjort, og være villige til å følge opp med de ressursene som skolene trenger for å gjennomføre denne endringen på en god måte. Det kan f.eks bety å prioritere rom i budsjettet til ekstra personalressurser. Det bør også innebære en ekstra satsing på skolebibliotek og bokpakker for å motivere elevene til å lese bøker hjemme.