Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et ferskt intervju kunne vi lese at Moss Høyres ordførerkandidat opplyser om at de vil gjeninnføre lekser, dersom de vinner høstens lokalvalg. Utspillet føyer seg inn i rekken av Høyres ønske om en skole som er preget av konkurranse, karakterjag og prestesjon, på bekostning av elevenes fysisk og mental helse.
SV har lenge sett med bekymring på det stresset som mange barn og unge føler på i hverdagen, og vi har på nasjonalt nivå i flere år tatt til orde for å fjerne hjemmeleksene. Derfor er vi i Moss SV fornøyde med at det ble bred enighet i posisjonen for at Mosseskolene ble leksefrie i fjor høst.
Det er ingen tvil om at lekser er et et komplekst fenomen, men hvorfor har flertallet i moss gått for dette valget på tross av kompleksiteten?
Det finnes over 116 studier som viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring og minst i barneskolen, sier, i følge Kjersti Holte forsker ved Høgskolen i Østfold. I tillegg finnes det etter hvert flere studier som dokumenterer negative effekter av lekser, sier hun. Annen Forskning viser heller ingen tydelig sammenheng mellom lekser og læring, til tross for at tradisjonen er velprøvd siden omgangsskolen på 1700-tallet, og derfor må vi våge å ta dristige valg.
Leksefri skole kan ha mange fordeler. Noen av de er:
- Bedre fysisk og mental helse: Lekse kan være stressende og kan føre til utmattelse og søvnproblemer hos elever. Leksefri skole kan gi elever mer tid til å slappe av og å delta i fysiske aktiviteter, noe som kan bidra til å forbedre deres fysiske og mentale helse.
- Bedre familietid: Lekse kan ofte ta opp mye tid i hjemmet, noe som kan gå på bekostning av familierelasjoner. Leksefri skole kan gi elever og foreldre mer tid til å tilbringe sammen og å utforske felles interesser.
- Mer tid til kreativitet og egeninteresse: Lekse kan ta opp mye av elevernes fritid, noe som kan begrense deres muligheter til å utforske kreative interesser og hobbyer. Leksefri skole kan gi elever mer tid til å utforske egne interesser og å utvikle kreative ferdigheter.
- Bedre læring: Lekse kan ofte være repetisjon av det som allerede er lært i klassen, og det kan være lite hensiktsmessig for å forstå og lære nytt materiale. Leksefri skole kan gi elever mer tid til å fordype seg i nytt materiale og å forstå det på en dypere måte.
- Mer tid til sosial interaksjon: Lekse kan ofte ta opp mye av elevernes fritid, noe som kan begrense deres muligheter til å være sammen med andre barn og unge. Leksefri skole kan gi elever mer tid til å utforske sosiale relasjoner og å delta i sosiale aktiviteter.
I en tid hvor soiale ulikheter øker drastisk, vil leksefri skole være et effektivt tiltak for å redusere sosiale og økonimiske ulikheter. Først og fremst kan dette tiltaket bidra til å gi alle elever like muligheter for å lykkes i skolen. Elever fra lavinntektsfamilier ofte har mindre tilgang til støtte og ressurser hjemme, noe som kan gjøre det vanskeligere for dem å gjøre leksene sine og dermed føre til at de havner etter i fagene. Ved å fjerne leksene kan man bidra til at alle elever har like muligheter til å lykkes, og vi unngår at sosiale ulikheter reproduseres gjennom lekser i grunnskolen.
I følge Ungdata opplever halvparten av tenåringer i Norge ofte eller svært ofte å bli stresset av skolearbeid og lekser. Leksefri skole kan derfor bidra til å redusere stress og utbrenthet blant elever. Mange elever bruker mye tid på lekser, noe som kan føre til at de får mindre tid til å slappe av og være med venner og familie. Dette kan føre til at elever blir utbrente og at deres mentale helse lider. Ved å fjerne leksene kan man bidra til at elever vil ha et mer balansert liv.
Vi har nå fått på plass en felles praksis på skolene i Moss, som gjør også overgangen til ungdomsskolen enklere for elever og deres familier. Høyres forslag om leksebevissthet som et felles prosjekt i mosseskolen derimot vil være en mye mer komplisert prosess, med fare for at vi ender opp med at skolene fortsetter som før, mens de bare kaller lekser for noe annet, som f. eks frivilig hjemmearbeid.