Denne gangen om «kjøpmenn» og Orkla og sånn! Fra den gangen det var en butikk i hver bygd, og vi snakket om å ta en tur på «bua». Den gangen Coop het Samvirkelag, hadde lokal forankring og «bua» hadde alt som bygdefolk trengte, fra spiker til smør. Den gangen «kortreist» ikke var et begrep med mening eller innhold, fordi brødene ble levert fra nære bakerier og ikke importert fra andre siden av Østersjøen. Den gangen holdbarhetsdato ikke var grensen mellom spisebordet og søppelbøtta, fordi det den gangen det var selvsagt å vurdere holdbarhet med våre sanser.

Lokale produsenter

Den gangen det var en selvsagt forpliktelse for «kjøpmennene» å benytte lokale matvareprodusenter, lokale foredlere og  ansatte fra sitt eget nærmiljø. Den gangen det ikke var tema å «tuppe»  norske matprodusenter ut av butikkene på dagen, hvis man kunne tilby samme vare fra

andre land til en litt lavere pris slik som dagens «kjøpmenn» i Coop, Norgesgruppen og Rema nå gjør. Den gangen man ikke flyttet produksjonen av produkter i Norge ut av landet, slik som Orkla nå gjør på Ello i Kristiansund og med Idun ketchup i Rygge, hvor til sammen 100 ansatte må gå. Den gangen «kjøpmennene» hadde sin integritet i behold og tilla sin verdiskaping flere verdier enn kynisk, smalsporet «profittisme».

Den gangen overskudd fikk føtter å gå på til ny verdiskaping i nærheten av der verdiene ble skapt og ikke som nå, hvor avstanden mellom verdiskaping og overskudd har blitt flere flyreiser.

Epler i Hardanger

Det er nå slutt på norske poteter i butikkene. Ikke fordi det ikke finnes norske, men fordi dagens «kjøpmenn» vil presse norske produsenter ut som et ledd i en bevisst strategi. De gjør det samme på norskproduserte melk- og kjøttprodukter.  De fører ikke engang norske epler i

kjedebutikkene i Hardanger midt i innhøstinga. Dagens «kjøpmenn» har en annen måte enn gårsdagens kjøpmenn. Dagens «kjøpmenn» tenker utbytte og bare utbytte. Kommer noen i veien for «mye vil har mer», om det er norske matproduserende bønder eller det er arbeidsplasser slik som i Kristiansund og Rygge, så er de bare et kort styremøte unna å bli slått hånda av, avholdt i et møterom i flyreiseavstand til der hvor verdiene skapes eller for alt jeg vet i et kort telefonmøte, fordi noen av dem er på farten til og fra sin globale virksomhet.

Verdier rundt sin virksomhet, knyttet  til et samfunnsansvar for å bringe landet framover, er uinteressant. Norske arbeidsplasser, norske

matvareprodusenter eller norsk i det hele tatt, har ingen verdi hvis de kan tillegge sitt astronomiske utbytte enda litt til. Disse «kjøpmennene» har nå fått ei skikkelig skattelette av sine venner i regjeringen. Tanken var visst at skattepenger de nå slipper å bidra med til fellesskapet skulle avle ny verdiskaping, mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Har «kjøpmennene» respondert på gaven fra regjeringen til fellesskapets beste?

LES OGSÅ: Nei til utflagging av lønnsomme arbeidsplasser