De ville gnidd seg i øynene, kvinneaktivistene fra 70-tallet, om de kunne kikket inn i framtida og sett dagens Norge. Hvor ble det av husmødrene? Pappaperm, hva er det? Lesbiske par med barn, er det mulig? Mange av 70-talles kvinnekrav er ikke bare innfridd, men overoppfylt.

Dette skriver journalistene og aktivistene Ellen Aanesen, linn Stalsberg, Unni Rustad og Berit Morland i boka «Vi var mange».

De minner oss på hvor stor framgang vi har hatt innen familie og likestillingspolitikk i landet vårt, men også på at det er takket være manges kvinners kamp og innsats. Norge har endret seg mye på 50 år. Mange velferdsordninger har kommet på plass. Nye utfordringer har vokst fram.

Bekymringene knyttet til lave skoleprestasjoner, frafall i videregående skole og selvmord blant flere unge og voksne menn kan stå som eksempler. Dette fortjener oppmerksomhet og tiltak. Jeg hilser varmt velkommen det utvalget regjeringen vil sette ned for å se på gutter og menns situasjon.

Enkelt innlegg i media senere tid kan tyde på at vi går mot en polarisert debatt ala «Nå er det mennenes tur». Utsagn som «Likestillingen har gått for langt» synes ikke konstruktivt, heller kunnskapsløst.

Jeg tror forestillingen om at vi er likestilte kan hindre videre likestillingsarbeid. Diskusjoner og tiltak bør bygges på fakta, ikke på hva vi tror eller føler.

La oss se på et klassisk likestillingtema. Lønn og kjønn. Kampen for likelønn har pågått i flere tiår. Fortsatt er vi ikke likestilt her. Kvinner tjener mindre enn menn, uansett hvordan vi ser på tallene og regner på det. Ferske resultater fra teknisk beregningsutvalg viser at for hver hundrelapp menn tjener, tjener kvinner i snitt bare 87,9 kroner. Denne forskjellen har vært bort imot uforandret over siste tiår.

Senter for likestillingsforskning har analysert og gitt en status om likelønn i en rapport fra 2020. Her er det flere interessant funn. Det skriver blant annet

Menn og kvinner lønnes ulikt selv om de har like lang utdannelse eller erfaring i samme sektor, bransje eller yrke. Det er over 7% forskjell på lønningsslippen.

De skriver videre

Hovedtrekkene er at kvinnedominerte yrker tilskrives lavere verdi enn mannsdominerte yrker.

Smak på den. Lavere verdi. Flere fagforeninger kaller dette verdsettingsdiskriminering og sier at dette kan ikke forbigås i stillhet. Jeg forstår dem så inderlig vel. Det er ikke nok med vakre ord fra arbeidsgivere og applaus i koronatider. Det er pengene vi lever av.

Hva er det som gjør at vi ikke får løst denne urettferdigheten?

Det skyldes ikke mangel på kunnskap. Når vi spør representantene fra partene, forskere eller regjeringen om hvorfor vi har dette likestillingsproblemet peker svarene i samme retning: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forklarer mye av problemet, kvinner jobber ofte i lavlønte yrker, deltid forklarer noe og menn er overrepresentert i lederjobber og høylønnede stillinger.

Hvis de som sitter med makten er enige om at vi her har et likestillingsproblem i arbeidslivet, hvorfor har vi ikke da klart å løse det?

Regjeringen vil nok si noe slik som at lønnsutvikling og fordeling er partenes ansvar. Forskere vil si at det er et komplekst og sammensatt problem og partene vil gi ulike svar avhengig av hvem man spør. LO og UNIO sitt verbale slagsmål om frontfagmodellen viser det.

Vår likestillingsminister erkjenner problemet og har utrykt at ulikelønn er et så stort og vedvarende samfunnsproblem at regjeringen ønsker å bidra til å løse det. Hun viser til forslag om endringer i Arbeidsmiljøloven som er sendt ut på høring av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Disse forslag har til hensikt å styrke retten til heltid og deltidsansattes fortrinnsrett. Dette skal vi gå nærmere inn i på den internasjonale kvinnedagen. Den 8.mars kommer nettopp den ministeren som har ansvar for arbeidslivspolitikken til Moss. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik skal snakke om utfordringer når det gjelder kjønnslikestilling i landet vårt og ikke minst hva hun mener må til.

Jeg har vært bekymret for at enkelte utsagn i media kan forstås som vi er på vei mot en polarisering i debatten om likestilling mellom kjønn. Det er det siste vi trenger. Senteret for likestillingsforskning har nylig lagt fram en rapport hvor de har undersøkt nettopp holdninger til likestilling. De har sett på om det er slike tendenser til polarisering her på hjemmebane, slik vi ser i andre deler av verden.

De skriver blant annet:

Vi finner en markant økende oppslutning om likestilling blant kvinner og menn i yrkeslivet og familien, og ingen tendens til økende motstand eller skepsis til verdien av likestilling.

Det er et godt budskap og tyder på at bekymringer kan legges til side. Likevel. La oss ikke forledes til å tro at alt er i skjønneste orden og at det ikke lenger er nødvendig å kjempe for likestilling. Når det gjelder lønn- så er det forskjell på kjønn.