Den skal ikke være en minneutstilling etter Ari Behn (1972-2019), utstillingen som åpner på Galleri Varden lørdag. Utstillingen skal hedre kunstneren Ari. Men minnene strømmer på.

Da prinsesse Märtha Louise og hennes og Aris tre døtre fikk en privat visning på Jeløy tirsdag kveld, fikk også Moss Avis en rundtur.

Sammen med Kenneth Stensholt fra Galleri Art Design tok Anja Bjørshol oss og NTB med fra kjeller til 2. etasje, mens Anjas følelser jevnlig presset på.

Malte best i støy

– Vi måtte ta ganske vanskelige avgjørelser på at vi ville gjøre dette, ha denne utstillingen, sier Anja Bjørshol i kjelleren på galleriet.

Vi har passert rommet med Espen Eiborgs flotte, nymalte portretter av Ari og gått forbi et bilde som Aris gode venn Mikael Persbrandt har malt, et bilde Ari likte spesielt godt.

Vi står mellom Aris store malerier, «Tsunami» og «Psychosis». Stensholt har innledet og har svart at «ting måtte synke litt» før det ble snakk om en hedersutstilling, en ære til Ari.

– I kunsten er det et fritt rom i det maleriske. I kunsten var Ari veldig ekspressiv, han kunne være intensiv og var tilstedeværende. Han malte ofte med lerretet på gulvet og helst med alle rundt seg. Jo mer liv, jo bedre fikk han det til. Han var tidlig oppe for å skrive, mens det var stille. Men male kunne han gjøre med mye støy rundt, forteller Anja.

– Ekstremt verdifullt

Det ble utstilling, og lillesøsteren til Ari Mikael Behn og storesøsteren til Espen Mathias Behn angrer ikke.

– Det har vært veldig fint å jobbe sammen. Forvalte Aris kunst. Igjen gjøre ham litt levende. Det har vært ekstremt verdifullt. Lillebror Espen og jeg har alltid vært et trekløver med Ari. Ari er fortsatt en del av oss. Og vi ville ha med Märtha og jentene. Kunsten til Ari er et fellesskap. Og dette kan leve videre med oss, sier Anja.

– Ja, jeg har byttet etternavn til Behn i år. Ari presset alltid på for det, bekrefter Espen litt senere, i andre etasje.

– Jeg har beholdt Bjørshol-navnet, så min far ikke skulle stå alene. Jeg skiftet jo heller ikke da jeg giftet meg, smiler Anja om temaet.

Latter med Per

Hun smiler også når hun ser fotografiene i Ari og Per-rommet i 2. etasje. Ari gjennom ulike epoker og i fargerike sammenhenger.

– Det er fint å blande inn litt humor, smiler Per Heimly, som anslår å ha 20-30.000 bilder av Ari.

De var verden rundt og lagde en dokumentarserie, Per og Ari.

– Hendte det noen gang at Ari våknet og sa «huff, jeg skulle ikke ha gjort det jeg gjorde i går kveld!»?

– Nei. Vi ble drevet fram som to ville hester. Vi reiste ut med en utrolig entusiasme. Og kom hjem som skinnfeller, smiler Per.

– Dere jobbet beinhardt...! Erter Anja.

Drømmer om Ari

– Vi hadde det veldig gøy, men det var intenst. Og så var vi en måned hjemme og hvilte. Det er en helt fantastisk greie å ha med seg, de turene. Og når innspillingsdagen var omme, var det tid for «Pers suppekjøkken», forteller Per.

Vi lar innholdet i «suppekjøkkenet» henge, og spør forsiktig: Savner du Ari?

– Ja! Annenhver dag har jeg en Ari-dag. Jeg drømmer om Ari. På begynnelsen var jeg sjokkskadd. Det var så vanskelig å ta inn over seg. Så surrealistisk.

– Jeg tror ikke vi skjønner det ennå..., sier Anja – og må snu seg bort, få en god klem av lillebror Espen.

– Jeg hører ordene hans inne i hodet mitt. Ting han sa. Setninger. Men livet går videre, selv om jeg fortsatt tror at han er her, sier Per Heimly.

Hemingway-huset

– Jeg har malt bilder av Ari fra California-tiden i fjor, da Ari og jeg stilte ut sammen i Los Angeles i påsken. Jeg maler i store formater. Og når jeg har malt en stund og betrakter bildet, så er Ari plutselig tilbake, sier Espen Eiborg.

Han kjente Ari da de var i 20-årene. Deretter bodde han i New York 15 år og kontakten ble gjenopptatt først de siste fire årene, da var blitt voksne menn.

– Jeg var i Miami da jeg fikk beskjeden om Aris bortgang. For å ære reisen med ham dro jeg ned til Hemingway-huset i Key West, forteller Eiborg. Som også sier:

– Ari var ikke skolert som bildekunstner. Han var en forfatter som malte det han ville si. Hans «bøllete» bruk av farger var veldig lærerik, den brøt med det jeg har lært. Han fikk barnet i meg litt tilbake, og jeg er veldig takknemlig for det han bidro med til mitt virke.

– Ingen var som ham

Fargebruken, at Ari var tidlig ute med å ta i bruk hele paletten – noe som var med på gjøre ham til årets kunstner – og at han malte fortellende, er også noe Anja er inne på når vi ser på bildene i 1. etasje på Galleri Varden.

Ute på trappen som vender mot Alby og praktfulle søndre Jeløy, etterpå, kommer det egentlig helt galt ut, spørsmålet vårt:

– Savner du ham?

Vi tenker straks at Anja må tenke: «Selvfølgelig! For et vanvittig dumt spørsmål!»

Vel, hun bærer vennligsinnet over med oss og svarer:

– Ja, det gjør jeg.

Før hun tenker seg om og fortsetter:

– Det er et enormt tomrom etter ham. Det er vanskelig å fylle hans nærvær. Nesten umulig. Gjennom dette arbeidet... Det er jo ingen som var som ham. Men han gir en kraft videre. Se på de store, hvite kaninene som Espen har laget til utstillingen.

- Denne driven videre. At vi makter å gjøre dette, handler om drivkraften og livskraften vi bærer etter Ari. At den lever videre i oss, sier noe om ham. At vi står her i dag. Han løfter det. Hans tilstedeværelse er fortsatt her, sier Anja Bjørshol.

– Lever videre med oss

– Mange tårer i arbeidet med denne utstillingen?

– Det er ikke til å unngå. Mitt eget sorgarbeid går parallelt med arbeidet med utstillingen. Sertifikatet for kunstens ekthet, må jeg underskrive. Og jeg setter signaturen min på trykkene hans. Det minner meg på at han ikke er til stede. Det er tungt å bli minnet på det. Men det er en del av prosessen å våge å gjøre dette. Og det er derfor vi gjør det, for Ari lever videre med oss, sier Anja.

Inne ved Aris bilder noen minutter tidligere sa hun:

– Ari var hele veien opptatt av døden, men han var enda mer opptatt av livet. Han var livsbejaende. Og det ser jeg enda tydeligere nå. Jeg ser på arbeidene hans på en annen måte. De viser at livsgleden hans var så sterk.

– Og det blir værende igjen for meg: Det livsbejaende og kjærligheten i ham.