Gå til sidens hovedinnhold

Manglende forståelse eller misunnelse?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SV og det delvis kommunistinspirerte partiet Rødt synes det er umoralsk at antallet milliardærer har økt med 38 fra 2020 til 2021. Det hevdes at denne utviklingen er med på å øke ulikhetene i samfunnet. Hva viser statistikken som er gjengitt i bladet Kapital?

I perioden 2005 til 2014 økte antallet milliardærer med 136. Jens Stoltenberg overtok regjeringsansvaret høsten 2005, og styrte til høsten 2013. Vi husker også at SV var en del av regjeringen i denne perioden; Kristin Halvorsen var finansminister. Vi må regne med at antallet milliardærer hadde økt med flere enn 136, dersom ikke finanskrisen hadde inntruffet i 2009/2010.

I Solbergperioden 2014 – 2021 økte antallet milliardærer med 178.

Hovedårsaken til at antallet øker, er at inntjeningen i næringslivet øker og verdiene av produksjonsmidlene øker. Det forteller oss at næringslivet går bra; handelen med utlandet øker, og Kari og Ola Normann får økt kjøpekraft (økt lønn) til å handle både norskproduserte og importert varer. Den nordiske modellen (tre-parts samarbeidet) er en god forutsetning for dette.

Når næringslivet går bra, øker også sysselsettingen. Flere folk i arbeid reduserer utenforskapet, og gir økte skatteinntekter til samfunnet. Samfunnskaka, som blant annet skal finansiere velferden vår, øker. Altså gir flere milliardærer en større samfunnskake å fordele. Nedgang i antallet milliardærer betyr færre ansatte, lavere skatteinntekter og en mindre kake.

Det som heller burde bekymre de sosialistiske lederne, er alle dem som henger etter i inntektsutviklingen; andelen av innvandrere, enslige forsørgere og minstepensjonister. Frafallet i videregående skoler og et unormalt høyt sykefravær er også bekymringsfullt.

Økt innsats på bedre integrering av innvandrere, målrettet satsing på utdannelse, spesielt innen praktiske fag, og bedring av næringslivets rammevilkår for å få flere i arbeid, er langt viktigere for å utjevne forskjeller, enn å være bekymret over at antallet milliardærer øker.

Statistikk viser at det private forbruket har økt de siste 8 årene. Så lenge reallønna øker, evner også flere innbyggere å bidra mer gjennom en dynamisk avgifts- og skattepolitikk. Det gjelder spesielt for milliardærer, og andre høyt lønnede innbyggere. Skatt etter evne er et bærende prinsipp for velstandsutviklingen. Jeg støtter at inntekter over 800 000 evner å bidra mer for å utjevne forskjeller.

Men når Mimir Kristjansson i Rødt sier at «nå skal milliardærene tas», og at «milliardærer ikke har plass i drømmesamfunnet til partiet Rødt», fjerner partiet også privat initiativ, skaperevne og mot til å satse. Resultatet blir at samfunnskaken som skal sørge for velferd og utvikling blir mindre! Det er å hylle en politisk ideologi, som vil legge en klam hånd over nasjonens næringsliv.

Kommentarer til denne saken