Den 24. februar i fjor våknet nordmenn opp til nyheten om at Russland hadde startet en fullskala invasjon av Ukraina, og verden ble brått preget av at det var blitt krig i Europa.
For de nå mossebosatte ukrainske flyktningene, Oksana Grei, Irina Preris, Olga Biekietova eller Hanna Rowanova, skulle den dagen bli starten på noe de aldri hadde sett for seg.
– Mange av oss dro fra husene våre og trodde vi ville være borte i kanskje en til to uker, kanskje noen måneder. Og så komme tilbake. Den første perioden var man i sjokk. Men så skjønte vi jo etter hvert at det ikke ville bli sånn, sier Oksana Grei.
For et år senere er krigen fortsatt pågående, og uten tegn til at Oksana, Irina, Olga eller Hanna Rowanova vil kunne vende tilbake til Ukraina og leve i fred der. Livet går videre for dem i Moss nå.
– En del av oss har jo begynt å etablere oss og starte et nytt liv her. Barna går på skole og noen av oss har fått jobb. Vi er så glade for at vi er her, og barna og vi er trygge her, forteller de.
Med en fot i to forskjellige verdener
Men det er ikke til å legge skjul på at den kommende årsdagen bringer fram mye vondt som de fortsatt står oppe i.
– Mannen min er i krigen nå, forteller Olga Biekietova.
– Det er som man har en fot i to forskjellige verdener. Her er vi og barna trygge, mens i huset jeg bodde i Odessa er det fire grader nå. De har ikke elektrisitet, og sliter med å få rent vann. Det er vilt, sier Hanna Rowanova.
Nå som ettårsdagen for krigen nærmer seg, har de fire kvinnene tatt til orde for en markering av den spesielle dagen, hvor de fredag 24. februar arrangerer en marsj for fred gjennom Moss sentrum.
– Vi snakket sammen om dette og fant ut at vi ville gjøre noe. Vi er jo ganske mange ukrainere i Moss som har startet et nytt liv her på grunn av krigen. Vi snakket også med kommunen og de synes det var en fin idé, forteller de.
I toget vil de gå med det ukrainske flagget og ha noen plakater.
– Vi kan ikke sitte stille. Vi marsjerer til støtte for ukrainere til seier og fred. Vi skal gå i gatene sammen, bære flagget, uttrykke vår medfølelse med familiene til ofrene og uttrykke vår takknemlighet til Norge, som har støttet oss fra dag én, sier Oksana.
Olga (42) flyktet fra Ukraina: – Å starte et nytt liv er veldig vanskelig
Store tap, men mye takknemlighet
– Vi har mistet mye, noen har mistet hus, noen har mistet venner, noen har mistet familie. Det er ikke en tid for å demonstrere, men for å være sammen, sier Hanna om hvorfor de velger å markere dagen med en marsj.
Og midt oppe i det hele, kjenner kvinnene også på en enorm takknemlighet.
– Vi er så takknemlige for den internasjonale støtten Ukraina får, og også støtten vi har fått lokalt i Moss. Vi har jo fått mye støtte fra vanlige mennesker også som har vist mye hjertevarme. Vi har møtt så mange fine mennesker i Moss, sier Hanna.
Hanna drar i genseren sin, og peker på den som eksempel.
– Denne genseren er egentlig ikke min. Da jeg kom hit, hadde jeg ikke med meg så mye. Folk har vært veldig snille. Så bli med oss i marsjen, dere er jo allerede med oss, sier hun.
Å gå sammen i mossegatene
Og håpet er at nettopp flest mulig mossinger også møter opp og blir med dem i marsjen.
Marsjen starter fredag 24. februar kl. 16.30 på Verket ved CIS, før toget går gjennom sentrum og avsluttes utenfor rådhuset i Moss.
– Vi kommer også til å stoppe og dele litt om hvordan vi ser situasjonen med Ukraina og Russland, og hvordan vi har opplevd den. Vi inviterer også til kaffe og te i Frivillighetens hus på Skarmyra etter marsjen, forteller de.
Når februar kommer neste år, håper de selvsagt at krigen er over. Ikke bare for sin egen del:
– Det er det beste for hele Europa, sier de.
Daniel har kunder fra fjern og nær – nå har han fått uventet hjelp
Lager smykker av krigsgjenstander fra krigen i Ukraina
