Gå til sidens hovedinnhold

Til stede i hverdagen

Artikkelen er over 2 år gammel

Mårn du Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det går hardnakkede rykter om at det er snøfritt på Brochmannsdelet og Våler varde. Det samme skal visst gjelde for Kjesebotn, Ishavet og Dalen og Gashus. Poenget her er ikke å kritikkløst briljere med overordentlige lokalkunnskaper, men å konstatere at vinter'n er forbi eller i alle fall på en ikke reversibel retur?

Sommersesong betyr blant en del annet at tøystykker som hoderystende ble lagt til side da trafikksikkerhetsorganisasjoner anbefalte vinterdekk i fjor høst, står over for en uønsket renessanse. Var det trangt og umoderne i 2017, er det neppe noe særlig mer å skryte av i år.

– Vi tar det til etterretning, som politikerne sa den gangen da, eller i det minste før. Det var det de sa rett før de måtte legge seg flate. Da jeg var ung var det de som hadde så trange bukser at de også måtte legge seg flate. Det er tvilsomt om det finnes målbare sosiologiske paralleller mellom gruppene.

Men en ting som i alle fall er sikkert, slingringsmonn unødvendig, er at alle de av oss som hadde noe å klage på da nordavinden dro snøflakene vannrett innover by, land og nabolag og sørget for at et sett dobbeltsifrede minusgrader føltes betydelig mer forfriskende enn sol- og sommerhungrige nordboere ønsker seg når vintermørket er på det dunkleste, er de samme som nå reagerer med resignasjon over å få forsommersolens teint-skapende stråler i panna. Og som synes at det kanskje litt for varmt. Litt for hett.

Eller som Churchill sa: If you're going through hell, keep going.

Noe som kan være en trøst for alle oss som ikke er facebook-venner med multibevingede og fasettøynede småkryp som med brodd høres og merkes i sommertid.

Men fortsatt er det en god stund til akseptabelt badevann. Vi tar en dusj.

Kommentarer til denne saken