Når en pepperkakebaker...

Irene Sundby Nilsen.

Irene Sundby Nilsen.

Av
DEL

Mårn duJulebaksten forbigås i stillhet her i gården. Jeg kan strekke meg til å lage litt konfektgodt og kokostopper. Jeg gidder ikke å bruke timer på kjøkkenet for å bake kaker som ikke blir spist opp.

Men kaker som kan brukes som pynt derimot, er mye mere moro. Pepperkakehus er en klassiker, og selv om jeg hvert år tenker at «nei, i år får det bare være», så ender jeg med flere timers innsats med forkle på for å få lukten av jul i huset. Det tar sin tid å kjevle ut delene til vegger, tak og pipe, før delene stekes, settes sammen og pyntes.

Derfor blir jeg så imponert når noen legger sjela si i et mesterverk av et pepperkakehus, sånn som hobbybaker Heidi Sagli Lie. Hun har brukt fem uker og 15 kilo pepperkakedeig for å lage en treetasjes kreasjon. Så imponerende ble pepperkakehuset hennes at kronprinsesse Mette Marit gjerne ville ha oppskriften.

Jeg har holdt meg til et ikke fullt så kreativt opplegg, og i flere år har jeg brukt den samme malen til en pepperkakelykt som vi kan sette telys inni. Egentlig skal jo delene settes sammen med smeltet sukker, men det gjør innmari vondt når knekken brenner seg inn i huden på fingertuppene dine.

Det er mange veier til mål, og første gangen jeg skulle lage pepperkakelykta satt jeg den sammen med limpistol. Jeg følte meg dritsmart som kom på noe så lurt. Men selvtilliten fikk en alvorlig knekk da telyset sørget for et litt for godt og varmt inneklima i pepperkakelykta. Det begynte å lukte svidd, limet smeltet, og hele taket sank sammen.

Kan ikke anbefales!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags