I helt nydelig vintervær på OLs siste dag i Pyeongchang suste Marit Bjørgen (37) fra alt og alle på kvinnenes 30 kilometer.

Med det norske flagget høyt hevet tok hun farvel med én av idrettens største scener som tidenes vinterolympier – med formidable åtte gull, fire sølv og tre bronsemedaljer.

Langrennsdronningen sikret samtidig Norge seieren i medaljekampen, og det med flest medaljer én og samme nasjon noen gang har tatt i ett og samme vinter-OL, utrolige 39: 14 gull, 14 sølv og 11 bronse.

Og da får det heller være at svenskene snøt oss for gullmedaljene våre i både herrenes slalåm og herrenes skiskytterstafett. Samt enkelte andre nedturer. Det er slik som skaper fascinasjon ved idretten, relay is relay and you shall never sell the skin before the bear is shot.

Selv prikket jeg inn OL-formen helt perfekt: Få timer etter åpningsseremonien kjente jeg årets influensa krible salig i kroppen.

Så da var det bare å ligge lavt i sofaen og glede seg over OL-sendingene. Riktignok med puls og kaldsvette på langturnivå. I tillegg måtte jeg legge ned en nokså imponerende innsats med å ikke tørrhoste så høyt at jeg overdøvet de stadig dyktigere TV-kommentatorene.

Vel, 11 dager ut i lekene var det verste overstått. OL-feberen sank såpass at det ble tid for den uhyre krevende øvelsen: Å prøve å få med seg høydepunktene på jobben.

Og skal jeg være riktig frisk, eller rettere sagt prøve å bli det, så lurer jeg nå på om Olympiatoppen har igjen noen doser gullmedisin. For OL er over, influensaen ei...