LEKSER?

Skolehverdagen består av en del på skolen og en del hjemme. Dette gjelder for læreren som for eleven. Hjemme skal eleven følge opp det de har jobbet med på skolen; repetere, fordype seg, forske videre. Barn må tidlig lære seg selvstendig arbeid, for metoden forsterkes dess eldre man blir. Etter 43 år i skolen er det min erfaring at de viser både engasjement og entusiasme ved hjemmearbeidet. Men noen voksne har klart å vri dette til noe negativt, lekser er blitt et onde. Elevene selv vet at de har ikke lært nok på skolen; der fikk de introduksjonen, og så fortsetter arbeidet hjemme. Dette gjelder i matte (mengdetrening) så vel som i fremmedspråk. Norge har i årevis ligget på et svært høyt nivå i fremmedspråk. Nå er situasjonen helt annerledes. «Vil politikerne at vi skal forstå hverandre?» spurte en tysklærer. (KK 23/2-22) Ingen lærer et fremmedspråk uten å bruke mye tid hjemme! Verdien av å øve eller å repetere går aldri ut på dato! Ingen blir god i noe om de ikke er villige til å bruke tid og konsentrasjon på å lære noe nytt. Sportsutøvere og musikere øver i flere timer hver dag, men når det gjelder skolefag, forteller vi våre barn at det er slett ikke nødvendig. En gedigen misforståelse; eller en løgn? De nye skoleplanene legger opp til samtaler og diskusjoner i timene, så nå er det mer behov for hjemmearbeid enn noen gang! Lærerne vet dette, og legger opp deretter, men får ikke gjort det de vet er riktig, for uten hjemmearbeid, blir halve prosessen borte. Resultatet gir seg selv. Med hvilken rett kan politikerne vingeklippe en hel profesjon? Teknisk etat bestemmer ikke hvordan elektrikere og ingeniører skal jobbe, men i Moss har posisjonen freidig gjort et kupp som savner sidestykke. Vedtaket har ingen faglig forankring, og lærerne føler seg med rette overkjørt. Er våre politikere mer kvalifiserte enn pedagogene? Blir fritiden borte? Nei! Det er selvsagt et både – og, men det krever at mobilen får en pause.

Lekser betyr konflikter i hjemmet, sies det. Men kjære foreldre, hva kan være viktigere enn å følge opp egne barn med skolearbeidet? Er det ikke fascinerende å se hva de unge lærer nå til dags? Blir dere ikke til tider ganske overrasket og imponert? Som mor til tre barn vil jeg påstå at det var vel anvendt tid å følge opp skolearbeidet. Men ikke alle har foreldre som kan følge opp, og det blir brukt som et argument for en leksefri skole. Det henger ikke på greip! Barn fra hjem med ressurssterke foreldre jobber på egenhånd, og barna klarer seg bra, fordi de får masse oppfølging. Noen elever sliter, men de gjør ingenting hjemme, og har de ikke ressurssterke foreldre, vil de fort oppdage at kløften mellom dem som kan og dem som ikke kan, har blitt større enn noen gang. Forskjellene bare øker med leksefri skole! Systemet skaper flere tapere enn før! Det bør utvalgsleder Landgren (Ap) & Co ta inn over seg. Ved derimot å bruke ressurser på gratis leksehjelp i forlengelsen av skoledagen vil man kunne hjelpe alle som sliter og samtidig redusere ulikheten.

Forsker K.L. Holte kommer med en rekke absurde grunner til hvorfor leksefri skole bør innføres- Jeg undres på om hun har vært i praksis som lærer og i så fall hvor lenge, for det hun påstår er vanskelig å ta seriøst. Hun formidler et ytterliggående verdisyn og ikke noe som har rot i den reelle skolehverdagen. Videre snakker hun ned lærerne gjentatte ganger; det gjør vondt å lese! (M.A. 28/5-22) Som tidligere skolepolitiker er jeg dypt bekymret over utviklingen, og skuffet over posisjonens lettvinte håndtering av noe som får store konsekvenser for våre barn og unge. Neste PISA-undersøkelse i Moss gir neppe «et finsk resultat»! «Heldigitalt og halvtenkt» lød overskriften på en kronikk i Klassekampen 28/1-22. Norsk skole i et nøtteskall! Legg til leksefri, og du har oppskriften på krise! G.Richter skrev i M.A. 18/6-22: «Det er mer trist enn interessant for en gammel lærer å se hvordan gamle udiskutable goder blir kjeppjagd ut av skolen.» Støttes helhjertet!