Søppeldugnad gir resultater

SØPPEL: Den viktigste oppgaven fremover er å sørge for at ikke mer plast finner vei til naturen, ifølge klima- og miljøministeren.

SØPPEL: Den viktigste oppgaven fremover er å sørge for at ikke mer plast finner vei til naturen, ifølge klima- og miljøministeren. Foto:

Av
DEL

KRONIKK100.000 mennesker er ventet å delta på strandrydding denne uken. Dugnaden er avgjørende for å rydde opp i gammelt søppel. Den viktigste oppgaven fremover er å sørge for at mer plast ikke finner veien til naturen.

Det hjelper å rydde. Det blir triveligere å ferdes ute, og aller viktigst er det bra for dyr og fugler. De vikler seg inn i garn og tau, og fisk spiser plast i den tro at det er mat. Regjeringen har i år satt av 80 millioner til tiltak for å rydde opp marint avfall og hindre at det oppstår. Bevilgningen er tidoblet på tre år og sikrer i dag støtte til over 70 prosjekter over hele landet. Pengene går til alt fra kartlegging av havbunn og rydding av strender, til miljøvennlig båtvasking for å unngå plastbasert bunnstoff. Prosjektet «Fishing for Litter» sørger for at fiskere og andre får levere avfall de får opp under fiske gratis i havn.

Men skal vi løse plastproblemet må vi også ta problemet ved roten, vi må få en slutt på at plasten havner i naturen i første omgang. I Norge burde det være enkelt. Det er allerede forbudt å kaste søppel i naturen og vi har et av verdens beste retur- og avfallssystemer. Likevel flyter det med gamle garnrester, flasker, isoporkasser i norsk natur. Noe er mange år gammelt, og noe kommer fra vårens første pikniktur i fjæresteinene. En del av løsningen er at vi alle skjerper oss. Det må bli slutt på å kaste avfall i naturen, det være seg en sigarettstump, sjokoladepapir, et fiskesnøre eller q-tips – til og med kontaktlinser finner veien til sjøen hvis de ikke kastes i søppeldunken.

Vi må også unngå ny forsøpling og spredning av mikroplast. Regjeringen har satt i verk og planlegger en rekke nye tiltak. For eksempel kan du nå få penger når du leverer inn utrangerte småbåter. Miljødirektoratet ser også på hvordan vi kan vaske veiene for å fange opp mikroplast som slites av bildekkene havner ut i naturen. Vi jobber med en ordning der produsenter og importører av utstyr i fiskeri- og oppdrettsnæringen må ta ansvar for produktene i hele livsløpet, for å unngå at de ender i havet. Før neste fotballsesong skal også nye regler være på plass for å hindre at gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen.

Vi må også fase ut bruken av unødvendig plast. Plast er fremdeles et egnet materiale til noen formål, for eksempel i engangssprøyter og plasthansker til medisinsk bruk. Så lenge plasten samles inn, er den ikke et problem for naturen. Det er den unødvendige plasten vi må bli kvitt. Jeg har derfor tatt initiativ til et samarbeid med de bransjene som i dag bruker mye plast. Målet er at butikker og handel skal forplikte seg til å kvitte seg med den plasten som ikke trengs, det være seg sugerør eller dobbel emballasje. Etter det første møtet kan jeg bekrefte at samtlige aktører ønsker å bidra, og at mange allerede er i gang.

Dette er god miljøpolitikk av mange grunner. Engangsartikler brukes - som navnet sier – bare en gang før det kastes. Plasten i disse produktene kommer i stor grad fra ikke fornybare ressurser. I tillegg vet vi at de største klimagassutslippene fra plast kommer når plasten produseres. Unødvendig bruk av plast fører dermed også til unødvendige utslipp av klimagasser.

Den aller viktigste løsningen er å få med resten av verden. Internasjonalt samarbeid er avgjørende og Norge har satt saken høyt på den internasjonale dagsordenen. Etter forslag fra Norge sluttet FNs miljøforsamling seg før årsskiftet til en visjon om at det ikke lenger skal tilføres plast i havet. For at denne visjonen skal bli virkelighet er det behov for en omfattende innsats. Regjeringen har fra i år opprettet et eget bistandsprogram rettet mot tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. I mange land finnes ikke noe system for å håndtere plast eller annet avfall, og svært mye havner i havet. . Norges bistandsprogram vil derfor særlig prioritere tiltak for styrket avfallshåndtering i landene der de største avfallsmengdene oppstår.

Med engasjementet og innsatsen jeg ser, både hos folk og næringsliv, er jeg overbevist om at vi sammen kan vinne kampen mot plast i havet. Det er summen av små og store tiltak som skal til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags