Om luftkvaliteten i Moss

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kronikk signert Venstre-politiker og utvalgsleder for MISA, Sindre Westerlund Mork.

DEL

Kronikk I Moss har vi nå et system som forteller oss hvilken luftforurensing vi har. Nå jobber vi med å få en oversikt som kan fortelle oss hvor forurensingen kommer fra. Da kan vi sette inn målrettede tiltak mot den.

Moss har i flere år gjort målinger av luftkvalitet som viser at vi har holdt oss innenfor de nasjonale grenseverdier for tiltak. Likevel måler vi nå mer og søker å finne tiltak til forbedringer blant annet fordi luftkvalitet er viktig for folkehelsa. Det er først og fremst for vår egen befolkning vi ønsker å kunne gjøre noe med dette.

Svevestøv

Moss kommune målte konsentrasjonen av svevestøv i 2011-2012. Målingene ga relativt lave konsentrasjoner opp mot nasjonale grenseverdier så målingene ble stoppet. Høsten 2015 ba Venstre om å få en orientering i MISA (miljø- og samferdselsutvalget) om de nye grenseverdiene som var varslet, og om de tidligere målingene viste at Moss burde følge opp dette på nytt. De skjerpede grenseverdier gjorde at Moss kommune fra 2016 igjen startet målinger av svevestøv.

Generelt er den største kilden til lokal luftforurensing veitrafikk med utslipp av eksos og støv fra veibanen. Andre kilder er vedfyring, industri og utslipp fra båter/ferger. Langtransporterte forurensinger fra andre land bidrar også, slik vi hadde eksempel på i vinter.

Gamle vedovner (før 1998) kan ha stort utslipp og disse kan ved stillestående luft bidra til økt luftforurensning. I kombinasjon med kald luft kan dette gi betydelig helserisiko for små barn, eldre og personer med luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Vedfyring i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp nasjonalt og utgjorde 44 prosent av disse utslippene.

Rød sone i perioder

Målesultatene for 2016 ligger under totale nasjonale grenseverdier. Moss kommune ligger imidlertid over den såkalte nedre vurderingsterskel. Det anbefales at luftkvaliteten måles. I enkelte perioder, spesielt ved kaldt vær og lite vind, er det registrert verdier i rød sone, noe som betyr betydelig helserisiko.

Flere av tiltakene som er iverksatt avhenger av god dialog og samordning mellom kommunen og vegvesenet da kommunene har ansvaret for de kommunale veiene mens de statlige veimyndighetene har ansvaret for riks- og fylkesveier.

Moss kommune har for 2017 inngått en samarbeidsavtale med vegvesenet om måling av svevestøv. Det måles det som er mulig og viktig angående svevestøv og partikler (såkalt PM10, PM2,5 og NOx). Pågående tiltak for å redusere svevestøvet i Moss by er et effektivt renhold av byens veier, spesielt RV19. Renholdet suppleres med salting med magnesiumklorid – et salt som har stor evne til å ta opp å holde på fuktighet og dermed begrenser støvspredningen.

Med i samarbeid

MISA har i tillegg bestilt en egen sak om innføring av lavutslippssone og andre aktuelle tiltak for å redusere lokal luftforurensning i Moss. Meningen er å avklare hvilken myndighet vi har i kommunen når det gjelder tiltak mot lokal forurensing. Dette er et omfattende arbeid fordi det er nødvendig å vite hvor forurensingen kommer fra for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Derfor har Moss blitt med i et samarbeid i Østfold. Målingene vi har skal bidra til å danne grunnlaget for felles vurdering av behovet for å gjennomføre tiltak mot luftforurensning langs vegnettet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å formalisere samarbeidet om tiltak for å redusere luftforurensing som skyldes veitrafikken. Moss kommune er representert i arbeidsgruppa ved miljøvernsjefen.

Kan søke

Ut over dette arbeidet har bystyret i budsjettet for 2017 avsatt kr 500.000.- til utskifting av gamle vedovner til rentbrennende ovner. Tilskuddet er på kr 5.000,- etter gitte kriterier. Det betyr at vi kan få byttet ut minst 100 ovner det første året. En utskifting av de gamle vedovnene i Moss over tid vil sannsynligvis redusere konsentrasjonen av svevestøvet PM2,5. Søknadsordningen ble offentliggjort i juni og søknadsfristen er 1. september.

Søkere som bor i tettbygd strøk kan søke. Utsatt verneverdig trehusbebyggelse prioriteres foran de resterende søkerne for å bedre brannsikkerheten i denne type bygg. Brannvesenet og byantikvaren vil utarbeide en oversikt over slik trehusbebyggelse innenfor tettbygde strøk som vil bli brukt i prioriteringen av søkerne. Bystyret har bedt om at tilskuddsordningen for bytte til rentbrennende ovn gjentas over flere år slik at tiltaket får en vesentlig effekt på lokal luftkvalitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken