Gå til sidens hovedinnhold

Nasjonal transportplan 2022-2033 - regjeringa trapper ned på jernbane

DEBATT

Regjeringa foreslår noe større økonomiske rammer for både for veg og jernbane i den nye planen enn den nåværende. Økninga må også sees i forhold til at byggekostnadsindeksen (vei) har økt fra 2004 til 2020 med ca. 76 %, og sannsynligvis vil fortsette med det noen år til.

Regjeringa legger opp til fortsatt vekst i vedlikeholdsetterslepet på jernbanen fram til 2024/25. Først etter det vil den redusere etterslepet, men planforslaget er mindre forpliktende i siste periode. På riksveg derimot melder regjeringa at 1/3 av vedlikeholdsetterslepet kan bli tatt igjen i første periode.

Ambisjonen om å overføre 30 % av tungtransport lenger enn 300 km fra veg til bane og sjø innen 2030 foreslår regjeringa å videreføre. Det er bra de ikke vil vrake den. Imidlertid kunne regjeringa godt vært mer konkret på hvor mye transportarbeid som skal utføres med hhv. tog og med båt, slik EU har en konkret målsetting om å doble jernbanens markedsandel for gods innen 2030.

I nåværende transportplan er det ei pakke med godsinvesteringer på jernbanen på 18 mrd. kr. For den nye planen foreslår regjeringa mindre forpliktende formuleringer. I stedet skal godsinvesteringene først og fremst gjøres på hovedstrekningene der det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det kan for så vidt være fornuftig med en slik tilnærming, men det forsterker behovet for et mer konkret måltall for jernbanegodsets markedsandel.

Regjeringa varsler videre økning i kjørevegsavgiften for tog. I 2017 var den på 150 mill. kr. I 2022 vil regjeringa kreve inn 1 mrd., se forslaget s. 177. kr. For persontog som mottar statlig tilskudd blir denne avgiften kompensert. Det vil si at den ikke kompenseres for godstognæringa.

Med til bildet hører også at regjeringa vil fortsette å legge til rette for modulvogntog (semitrailere på inntil 60 tonn og 25,25 m). Disse monstertrailerne stjeler markedsandeler fra godstog.

Regjeringa foreslår å kutte jernbaneinvesteringene med ca. 3 mrd. kr. årlig fram mot 2027, sammenlikna med 2021. Riksveginvesteringene derimot foreslås økt med 4 mrd. kr. årlig i samme periode, se forslaget hhv. s. 171 og 163.

Regjeringspartienes jernbanepolitikk bærer mer preg av forvaltning enn satsing. Regjeringa lener samferdselspolitikken sin tungt på at batteriteknologien skal videreføre dagens høye andel av transport på veg. Produksjon av batterier krever store mengder råvarer som fører til store naturinngrep. Norge er tidlig ute, men råvarepriser og naturinngrep vil øke med økende etterspørsel når hele verdens bilpark skal bli batterielektrisk.

Jernbane har vært elektromobilitet i over 100 år. Den kan driftes direkte på norsk vannkraft, supplert med litt vind, uten å måtte mellomlagre energien i batterier eller hydrogen. Der har vi en "evighetsmaskin".

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.