Gå til sidens hovedinnhold

Norsk jernbanepolitikk i praksis

Samferdsel

I Norge er vi opptatt av at innbyggerne skal komme seg fra A til Å på en trygg og effektiv måte. Da burde jernbanen være det naturlige valg. Problemet er bare at norsk jernbanepolitikk i mange år har hanglet og gått uten vyer, modernisering og utbygging.

Utbyggingen av Østfoldbanen er et synlig eksempel på hvor tregt alt blir gjort. Derfor har befolkningen gått trøtt av alle løfter som gjennom tidene er levert fra politiske partier om modernisering av jernbanen.

I mengden av historier og løfter om fornying har vi erfart hvordan diverse samferdselsministre har underminert det som en gang var grunnmuren i norsk jernbanedrift; Norges Statsbaner (NSB). NSB var i årene 1883 til 1996 ryggmargen i norsk jernbanepolitikk. Rett nok ble det klaget mye på mangler og feil, og spesielt fra høyresiden i norsk politikk ble det gjennom 1990-årene gjort mange grep for å bli kvitt NSB. Angrepene toppet seg med at navnet NSB, som var godt innarbeidet i den norske folkesjela erstattet av det fantasiløse navnet Vy. Men før navneendringen hadde det blitt etablert en rekke selvstendige selskaper som ble organisert etter moderne markedsprinsipper. Resultatet ble at det i en periode myldret med direktører og selskaper som hadde hver sin sektor de hadde ansvaret for. Men for å få toget til å rulle på gamle skinner måtte ansatte fra alle selskapene nødvendigvis samarbeide. Personell fra selskapet som hadde ansvaret for jernbanelinjene måtte koordinere sitt arbeid med ansatte fra de øvrige selskapene som hadde fått et sektoransvar innenfor jernbanedrift. Et selskap hadde ansvaret for driften av jernbanestasjonene, et annet strømkablene og et tredje togvognene, osv.

Målet for liberalistene er å privatisere driften av jernbanen og legge den ut på anbud. Markedsfilosofien har et trygt fotfeste hos dem som i dag styrer norsk samferdselspolitikk. Derfor kom regjeringen i 2015 med forslag til en reform for hele jernbanesektoren som hadde som hovedmål å hindre monopol.

Det er Jernbanedirektoratet som nå har det overordnede ansvaret for togtilbudet. Det innebærer strategisk planlegging, utvikling av infrastruktur og helhetlig koordinering av sektoren. I 2018 la Jernbanedirektoratet ut på anbud driften av flere togstrekninger. Det ble sterk konkurranse mellom NSB, Statens Järnväger i Sverige og det engelske selskapet Go-Ahead Nordic. Disse selskapene har fått tildelt noen togstrekninger som de har startet trafikk på. Hvor vellykket dette blir er det for tidlig å uttale seg om.

Bane NOR som har fått det operative ansvaret for trafikkstyring, drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen og togstasjonene. Bane NOR har etablert seg som en sterk aktør når det gjelder utbygging. Det vil innbyggerne i Moss etter hvert merke når arealene rundt den nye jernbanestasjonen skal utvikles.

Det må passe bra for dagens ledere av norsk jernbanepolitikk når vi, ifølge Aftenposten for 20. januar i år, kan lese om private planer for en jernbane mellom Oslo og Stockholm. Det påfallende er at det er en jernbane til Stockholm som frister mest som investeringsobjekt. Hvorfor er ikke en moderne jernbane til Gøteborg og videre til kontinentet mer interessant? Skal vi oppleve å måtte reise via Stockholm for å komme med tog til København og Paris?

Det virker som det vil gå mange år før vi kan få ny jernbane sør for Moss. Ifølge Kronikken til Bettina Sandvin, Prosjektdirektør i Bane NOR Utbygging Øst, i Moss Avis 20. januar, kan det ikke loves dobbeltspor på hele strekningen (Moss -Halden?) fordi de nå skal begynne å få «mer jernbane for pengene». Dette kommer hun med etter at Bane NOR har brukt milliarder av kroner på noen få kilometer jernbane gjennom Moss sentrum. Kanskje burde erkjennelsen om å redusere utgiftene kommet for noen år siden? Kanskje vi da ville opplevd jernbanen i Moss et annet sted enn i dag? Og kanskje til en helt annen pris?

Jeg synes det også er påfallende at ingen politikere med unntak for Miljøpartiet de Grønne snakker om å få modernisert jernbanestrekningene mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim. Alle «miljøfantomer» burde sørge for at det så raskt som mulig kunne bygges en moderne jernbane over fjellet fra Østlandet til Bergen og Trondheim. Da vil flyrutene på de strekningene få en reell konkurrent som må være i tråd med miljøforkjempernes ønsker.

Hvorfor er det ingen partier som presser fram en modernisering av dagens togstrekninger mellom de store byene? I flg. Aftenposten 20. januar, presenteres private planer for toglinjer Oslo – Stockholm. De politiske partier gir stor støtte til et slikt prosjekt. Venstre tillater seg til og med å kalle forslaget for «genialt»!

Er det bare jeg som synes det er påfallende at man er begeistret for private planer for tog til Stockholm samtidig som det ikke finnes ett ord om tilsvarende planer for å bli ferdig med en moderne jernbane gjennom Østfold videre til Gøteborg? Er Østfold blitt en blindvei for en jernbanelinje som kan knytte nordmenn nærmere resten av Europa?

Tiden er overmoden for at Stortinget og norske politikere viser handlekraft og bestemmer at jernbanesporet fra Moss til Sverige skal legges i en rett linje fram til Halden og videre til Sverige. Norge har behov for en effektiv jernbane til Europa der transport av personell og varer på en effektiv måte kan fraktes til Østlandet. Nå må det snart erkjennes at Østlandet er det området der det bor mest mennesker som har behov for varer og tjenester fra utlandet.

Kommentarer til denne saken