Gå til sidens hovedinnhold

Norsk kjøtt er ikke problemet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt innlegg i Moss Avis fordømmer Lars Kristian Furuheim de som spiser kjøtt og kommer med mange påstander om kjøtt som ikke stemmer. Vi tar gjerne en diskusjon om norsk matproduksjon, men da med utgangspunkt i forskning og fakta.

Furuheim trekker frem sau og storfe som matproduksjonen med høyest klimaavtrykk. Ja, drøvtyggerne har generelt høyere klimaavtrykk enn annen matproduksjon, og kua og sauen raper klimagassen metan. Metan har sterkere effekt på klima enn CO2. Oppvarmingseffekten er, ifølge FNs klimapanel, 28 ganger høyere enn CO2, og ikke 86 ganger slik Furuheim skriver. Videre påstår Furuheim at norske kuer står for utslipp av 19,5 millioner tonn metan årlig. Disse tallene er ukjente for oss. Vi bruker beregninger fra SSB og Miljødirektoratet som viser at metanutslipp for alle husdyra samlet ligger på 2,24 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord – langt mindre enn Furuheim hevder.

Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon reduseres ofte til klimagassutslipp, fordi det er dette vi har mest målbare data på. Men å redusere diskusjonen om bærekraft til kun å handle om klimagassutslipp er et farlig feilspor. Det handler også om god og forsvarlig utnyttelse av ressurser, selvforsyning, matsikkerhet, biologisk mangfold og norske arbeidsplasser – for å nevne noen. Og her spiller norsk husdyrproduksjon en viktig rolle.

Landet vårt består av høye fjell og dype daler. I tillegg har vi et røft og kjølig klima med mye nedbør. Det gjør Norge til et av landene i verden med minst dyrka mark i forhold til totalt landareal (Verdensbanken). De naturgitte forutsetningene setter begrensninger for hvor mye plantemat vi kan dyrke til mennesker, og hvilken kvalitet kornet oppnår. Men utmark har vi nok av. Ifølge Nibio er hele 45 prosent av utmarka god beitemark. På grunn av klima og topografi er det vanskelig å dyrke korn, frukt og grønt på disse utmarksarealene. Gress, som har lavere vekstkrav, er det derimot masse av. Ku og sau omdanner gress til mat som vi mennesker kan spise, mens kornet som ikke oppnår matkvalitet utnyttes i kraftfôr. Husdyra bidrar på denne måten til at vi har en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent til tross for lite dyrka mark.

Vi må enten produsere maten vi spiser selv, eller så må noen andre gjøre det. For matsikkerheten nasjonalt og globalt fremhever FNs klimapanel at alle land må ta i bruk tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Det er også en norsk politisk målsetning. Når vi produserer maten selv, slipper vi å importere og beslaglegge andre lands ressurser til matproduksjon.

Kjøtt er sunt

Furuheim kommer med mange påstander om kjøtt og helse som ikke har vitenskapelig belegg. Så først som sist: Det er ikke sunnere å kutte ut kjøtt fra kostholdet.

Kjøtt bidrar med mange viktige næringsstoffer: B-vitaminer, jern og sink, i tillegg til høykvalitets-proteiner. Flere av disse næringsstoffene er det mindre eller ingenting av i plantematen. Noen næringsstoffer er også lettere for kroppen å nyttiggjøre seg av fra animalske kilder. Kjøtt har altså noen ernæringsmessige fortrinn, akkurat som plantematen har. Et balansert kosthold med mat fra alle matvaregrupper bidrar til god helse.

Furuheim hevder at å spise kjøtt gjør deg syk. Det stemmer heller ikke. De norske kostrådene fra Helsedirektoratet er tydelige på at å spise kjøtt i tråd med rådene er sunt. Mer spesifikt om kjøtt så anbefaler kostrådene oss å velge magert og rent kjøtt, og gir rom for inntil 700-750g (rå vare) rødt kjøtt i uka. Og de siste tallene for kjøttforbruk viser at gjennomsnittlig forbruk av rødt kjøtt nå er på nivå med kostrådene. Den gjennomsnittlige nordmann spiser altså ikke for mye kjøtt, slik Furuheim påstår.

Det er med andre ord ingen grunn til å kutte kjøtt fra kostholdet eller fordømme de som spiser kjøtt. Norsk kjøtt hører med i et sunt og bærekraftig norsk kosthold.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.