Ny forskning: Dråper fra pusten vår kan sveve i timevis

Av

Skillet mellom luftsmitte og dråpesmitte er ikke så klart som mange tror.

DEL

Ifølge en ny forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan dråper med virus holde seg svevende i et rom i timevis.

Når vi snakker, ler, hoster og puster kommer det både små og store dråper ut av munnen vår.

Hvis du har et virus i kroppen kan disse dråpene utgjøre en smittefare for andre, og denne rapporten har sett på hvordan disse dråpene oppfører seg under ulike forhold, skriver Nettavisen.

Ifølge norsk helseinformasjon må smittestoffer befinne seg i partikler mindre enn fem mikrometer for å utgjøre luftbåren smitte, men det nyanseres i FFI-rapporten.

- Mulighet

Der kommer det frem at respiratoriske dråper med en utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer i diameter holde seg svevende i timevis, avhengig av forholdene. Forskerne mener dette kan få betydning for smitteverntiltak og gjøre oss bedre forberedt på fremtidige pandemier.

– Respiratoriske dråper med utgangsstørrelse på opptil 50 mikrometer har potensial for å bidra til såkalt luftsmitte. Vi trenger virusspesifikke data for å fastslå om dette er tilfelle eller ikke, men aerosolfysikken tilsier at dette er en mulighet, sier forskningsleder Anders Helgeland ved FFI i en pressemelding.

Mange forhold påvirker

­Hvor stor smittefaren er kommer an på flere forhold, som hvor lenge viruspartikler kan holde seg infeksiøse i dråper og dråpekjerner, hvor mye virus ulike dråper inneholder og hvor store mengder virus som må til for å forårsake smitte.

Mange forhold påvirker

­Hvor stor smittefaren er kommer an på flere forhold, som hvor lenge viruspartikler kan holde seg infeksiøse i dråper og dråpekjerner, hvor mye virus ulike dråper inneholder og hvor store mengder virus som må til for å forårsake smitte.

- Dette vil variere fra virus til virus, understreker Helgeland.

Forskningsleder ved FFI, Anders Helgeland, mener ny viten kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere pandemier fremover.

Forskningsleder ved FFI, Anders Helgeland, mener ny viten kan gjøre oss bedre rustet til å håndtere pandemier fremover. Foto:

Ifølge forskerne innebærer de vanlige aktivitetene som pusting, snakking og synging at dråpene verten med relativt lav hastighet, men over lengre tid. For hosting og nysing derimot blir dråpene slynget ut med stor hastighet, men med kort varighet.

«I de to siste tilfellene er dråpene omgitt av en kraftig turbulent jet som har evne til å transportere de mindre dråpene et godt stykke bort fra verten. Store dråper vil deponere på bakken, mens de mindre dråpene vil kunne transporteres videre med luftstrømmer,» heter det.

Og - følg med:

I rapporten heter det at «små respiratoriske dråper, typisk mindre enn 50 µm (mikrometer), kan sveve lenge som dråpekjerner og transporteres langt. Dersom viruset har lav infeksiøs dose og lang nok overlevelsestid, vil disse dråpene kunne være en effektiv smittevei over lengre avstander. Dette er ofte referert til som luftsmitte. De store dråpene, fra 150 µm og oppover, har potensiale for å inneholde mye mer virus, men vil sjelden spres lenger enn 2 m ved pusting, prating, synging og hosting. Ved kraftige nys kan de imidlertid spres lenger enn dette. Disse dråpene representerer den såkalte dråpesmitten. Hvorvidt mellomstore dråper, altså dråper med størrelser mellom 50 µm og 150 µm, utgjør luftbåren smitte eller dråpesmitte, er sterkt avhengig av lufttemperatur og luftfuktighet».

FFI og flere samarbeidspartnere ønsker å forske videre på innendørs smittespredning og har søkt Forskningsrådet om støtte til dette.


Artikkeltags