I forbindelse med ny kanalbru i Moss, så kaster jeg inn et innspill om bruk av en nettverksbru. Det spesiell ved denne nettverksbuen er at den har kryssende stenger mellom bue og kjørebane. Dette er en brutype som er benyttet flere steder i Norge, blant annet Håkkadalsbrua i Steinkjer, Bolstadstraumen bru på fylkesvei 569, Brandangersundbrua på fylkesvei 4 i Gulen i Sogn og Fjordane og flere over elven Driva, blant annet Driva bru med to kjørefelt og et sykkelfelt. Konstruktør er Per Tveit som også fikk kongens fortjenestemedalje for sitt lange virke som forsker, brobygger og sitt lange arbeid for ingeniørutdanningen. I utlandet har det imidlertid vært større interesse for denne brutypen, over 40 lignende buebroer er bygget.

Bolstadstraumen bru som avbildet (publisert på Norsk vegmuseums facebook side i 2003) er en slank buebru og konstruksjonen kan benyttes for flere kjørefelt som nevnt tidligere. Brua over Bolstadstraumen har et spenn på 84 m. Nå kjenner ikke jeg den eksakte spennvidden en bru over kanalen vil få, men vil tro det kan dreie seg om ca 30 m. Byggetiden kan være kort siden mye kan prefabrikkeres på land. Til Bolstadstraumen bru er det benyttet 44 tonn konstruksjonsstål og 7 tonn spennstål. Tilsvarende buebru med vertikale stenger ville trengt 125 til 131 tonn konstruksjonsstål. Til eksempel har Fredrikstad bru vertikale stenger.

Jeg vil tro at en bru av denne typen vil korte ned byggetiden for en bru over kanalen, bli rimeligere og den spektakulære konstruksjonen sette Moss på kartet over severdige bruer.