40 prosent slipper førstegangstjenesten

I går fortalte Moss Avis om 24-åringen Tormod Knudsrød Lundberg fra Moss som forsøkte å få registrert sitt oppdiktede trossamfunn «Magma Lava Vita», for på den måten å få fritak fra førstegangstjeneste. Han mener systemet i dag er tilfeldig og urettferdig. Foto: Geir Hansen

I går fortalte Moss Avis om 24-åringen Tormod Knudsrød Lundberg fra Moss som forsøkte å få registrert sitt oppdiktede trossamfunn «Magma Lava Vita», for på den måten å få fritak fra førstegangstjeneste. Han mener systemet i dag er tilfeldig og urettferdig. Foto: Geir Hansen

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Forsvarets behov styrer til enhver tid hvor mange som blir innkalt igjen etter å ha fått utsettelse. Men tilfeldig er det ikke, hevder Vernepliktsverket.

DEL

Svært få, bare 22 prosent, av mennene som blir innkalt, gjennomfører førstegangstjeneste. Totalt får over 40 prosent av mennene slippe å avtjene verneplikt grunnet helsemessige forhold.
Årsaken er både at 18-åringene er i betydelig dårligere form i dag enn for 30-40 år siden, og at kravene til helsetilstand er høye, mener John Einar Hynaas, sjef for Vernepliktsverket. Men utvelgelsen er nøye og langt i fra tilfeldig, hevder han.

Diktet opp

I går fortalte Moss Avis om 24-åringen Tormod Knudsrød Lundberg fra Moss som forsøkte å få registrert sitt oppdiktede trossamfunn "Magma Lava Vita", for på den måten å få fritak fra førstegangstjeneste.
Lundberg har fått avslag fra Fylkesmannen og valgte å stå frem og erkjenne det for å skape debatt rundt reglene om verneplikt i Norge. Han mener systemet slik det er i dag er tilfeldig og urettferdig.

22 prosent gjennomfører

Av 34 414 menn som ble innkalt til sesjon i 2007 kom bare 7 602, eller kun 22 prosent, så langt at de gjennomførte førstegangstjenesten.
Dette betyr at 78 prosent av en aller annen grunn slipper eller får utsatt verneplikten. Men er man først valgt ut slik Lundberg er det nå, i en alder av 24 år og etter endt utdannelse, må man avtjene. Mange forhold er med å avgjøre hvem som slipper førstegangstjeneste og hvem som må gjennomføre.

Ikke tjenestedyktige

I følge Vernepliktsverket gjenstår 21.409 menn som klassifiserte etter å ha blitt grundig sjekket for både psykisk og fysisk helse på sesjon. Det betyr at 37 prosent da blir erklærte som "ikke tjenestedyktige".
– De 37 prosentene er da de som faller fra etter sesjon fordi de blir erklært for "ikke tjenestedyktige". Dette kan gå på mange forskjellige helsemessige forhold, mest på fysiske ting, sier Hynaas.
Han nevner skader, plager, medisinavhengighet, kroniske sykdommer som astma, diabetes m.m.. Både hørsel og syn blir testet, og kravene er strenge. Fargeblindhet eller svakt syn kan være medvirkende årsaker.
Etter at ytterligere 5-10 000 får utsatt førstegangstjenesten på grunn av utdannelse eller annet, gjenstår det rundt 10 000 som påbegynner tjenesten. Men underveis faller rundt 2000 fra. Det er som oftest av helsemessige årsaker.

Dårligere form

Dette betyr at totalt 43 prosent av 18-åringene har for dårlig helse til å avtjene verneplikt.
– Er virkelig dagens 18-åringer i så dårlig form?
–Å ja. Mange er i veldig dårlig form. Folk var jo i mye bedre fysisk form før, det er det ikke tvil om. Og inntrykket er at den blir stadig dårligere, så det er jo et samfunnsproblem, sier Hynaas.
Men han mener og at helsekravene er mye høyere nå.
– Kravene som stilles til folk som skal inn til førstegangstjeneste er høye, høyere enn de var før. Det har med å gjøre at både Hær (Hæren), Sjø (Sjøforsvaret) og Luft (Luftforsvaret) ønsker at de fyller de internasjonale kravene til å kunne være med i INTOPS (internasjonale operasjoner), sier han.
– Når så mange kommer i denne kategorien, sier det da også noe om motivasjonen blant mennene?
– Det er vanskelig å svare på. Det ligger jo en medisinsk vurdering bak. Men det at man ikke er motivert, er ikke alene noen dimisjonsgrunn, sier Hynaas.
– Hvor mange av dem som får utsettelse, får innkalling ved en senere anledning?
– Det vet jeg ikke. Det som styrer oss er Forsvarets behov. Men påstanden om at det er tilfeldig hvem som blir plukket ut, den er rett og slett tøv! Mesteparten av tida vår går til å saksbehandle søknader om utsettelse eller fritak, sier han.

Artikkeltags