Så treg at vi kunne bruke kalender i stedet for stoppeklokke

Slik så den ut når den kom rullende - småtøff med den ekstra kulen på panseret!

Slik så den ut når den kom rullende - småtøff med den ekstra kulen på panseret!

Av

Slik var dieselbil tilbake i 1974.

DEL

(Broom) Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gangen handler det om 1974-modellen av Opel Rekord 2100D, som han husker best fordi den var så utrolig treg!

Dieselbiler har ikke alltid vært som nå. I dag er de sterke, kjappe, har kraftfull akselerasjon, går billig – og nå slipper de ut minimalt med avgasser også. Litt CO2, men i nyeste generasjon med Euro 6-motorer er den store helseskadelige innvendingen – NOx – blitt borte.

Slik har det altså ikke alltid vært, nei!

Mest til taxi

I 1974, som er modellåret for dagens tilbakeblikk-bil, var diesel-personbiler sjelden vare. Tilbudet var, for å si det forsiktig, smalt, og dieselbilene kostet dessuten mer enn tilsvarende modeller med bensinmotor. Også da var de kjent for å ha gunstig forbruk, men de var motorsvake, støyet kraftig og slapp løs til dels betydelige mengder fet eksos på omgivelsene.

I 1974, det året Vietnam-krigen endelig var slutt, var det stort sett taxieiere og en og annen hardbarka dieseltilhenger som valgte slik bil.

Oljekrisen satte fokus på lavt forbruk

Vi andre holdt oss helst til de langt kvikkere og mye mindre støyende bensin-bilene. Skjønt all verdens «kvikke» var heller ikke de fleste av disse. Biler som klarte 0-100 km/t på noe særlig mindre enn 12-13 sekunder var svært sjelden vare.

Sterkere fokus på driftsøkonomi kom som en naturlig følge av den såkalte «oljekrisen» året før. Denne leverte sine siste krampetrekninger gjennom fortsatt helgekjøringsforbud til langt ut i februar måned i 1974, om jeg husker riktig. Men ja, denne «krisen» giret absolutt opp interessen for redusert forbruk.

Instrumentbordet var oversiktlig og ryddig.

Instrumentbordet var oversiktlig og ryddig.

Skinnet bedro!

Vi måtte derfor selvsagt finne ut hva en av datidens dieselmodeller kunne levere, og hentet ut en Opel Rekord 2100D med automatgir hos General Motors på Lillestrøm. Med pristillegget for diesel, og et ikke mindre pristillegg for automatgir, hadde denne bilen tidlig på året i 1974 en pris ferdig på gata på kr. 65.450, noe som avgjort var kostbart den gang.

Det eneste som skilte dieselen fra sine bensindrevne brødre og søstre var en ekstra oppbygging på panseret for i det hele tatt å få plass til motoren. Det lovet egentlig litt godt, og tok seg definitivt bra ut.

Men skinnet bedro!

Her kan du få en ekte tidsreise!

0-100 på 24,2 sekunder!

Motoren var en 4-sylindret diesel på 2,1 liter, som leverte toppeffekt med 60 hk ved 4.400 omdreininger. Ja, det høres veldig lite ut – og enda verre ble det med et dreiemoment som på topp ga drøyt 120 Nm, til dels mye mindre enn sammenlignbare bensinmodeller.

Og steike, så treg den var!

Jeg husker fortsatt som om det skulle vært i går da jeg første gang virkelig ga flat pedal for å teste hva bilen var god for. Dette skjedde endatil på Lysaker vest for Oslo. Jeg lå i rundt 70 km/t da jeg, ikke helt uten forventninger, tråkket gasspedalen helt ned.

Det skjedde ingen ting! Jo, motoren oppgraderte støynivået kraftig, men på speedometeret var det hæren fløtte meg knapt reaksjon å se! En liten titt på spesifikasjonene forklarte det hele enkelt og greit: Akselerasjon 0-100 km/t på 24,2 sekunder – man kunne nesten like gjerne ha brukt kalender som stoppeklokke!

Dieselmotoren på 2,1 liter var ikke akkurat stillegående!

Dieselmotoren på 2,1 liter var ikke akkurat stillegående!

Støyende saker

Ufattelig treg får være kortversjonen! Og toppfart på 130 km/t hjalp heller ikke stort på totalinntrykket av ytelsene.

I innledningen av min test i Alle Menn på våren 1974 fastslo jeg at tidens bensinpriser var blitt et aktuelt argument til fordel for diesel, «også for andre enn drosjesjåfører.» For folk som kjørte mye og langt ga dieselen en del klare fordeler:

«Økonomisk var regnestykket udelt gunstig i dieseldriftens favør,» skrev jeg, men la til: «Men selvsagt: Diesel er ikke bare fordeler. Det man vinner i økonomi og driftssikkerhet, taper man nok noe av igjen gjennom spesielt beskjedne akselerasjonsressurser – og en viss komfortsenkning hva lydnivå angår.»

Dieselmotorer på 1970-tallet, og enda tidligere, var temmelig støyende saker. Derfor var den tradisjonelle tomgangsristingen noe av det vi fokuserte på, likeså det ganske høye støynivået under kjøring – spesielt hvis farten faktisk skulle komme opp i 100 km/t og det som verre var…

En kjønnsløs affære

Med Rekord 2100D var i alle fall tomgangsristingen redusert til det helt minimale, kunne jeg informere mine lesere om.

Automatgirkassen fikk svært god karakter i min omtale av bilen, selv om «kick-down effekten ble heller skral i dette tilfellet.» Men girkassen skiftet silkemykt og hevet uten tvil kjørekomforten for bilen.

Hvordan var så bilen å kjøre? Jo, når vi ser bort fra de temmelig moderate ytelsene, og såpass høy egenvekt som 1.305 kg, fikk den bra karakterer for oppførselen på veien: «Rekordens generelt gode kjøreegenskaper kan noteres å være til stede. Den sitter godt og stabilt på veien, og takker ikke nei til litt kvikkere takter – hvilket imidlertid for dieselutgaven i praksis blir et tema med sterke modifikasjoner.

For den som har sportsinstinktet i orden, vil Rekord Diesel fortone seg som en ganske kjønnsløs affære.

Veteranbil Opel Ascona C: Drømmedama forsvant i en sky av røyk og støv!

Likte ikke kunststoff-trekket

Man må bare innstille seg på at akselerasjon i ordets egentlige betydning stort sett er et lite aktuelt begrep, og justere sin kjøreteknikk deretter.»

Ellers fikk både førerplass, fjæring, bremser og styring godkjent karakter, og med en dieseltank på 70 liter kunne jeg slå fast at «rekkevidden for denne bilen blir ganske formidabel.»

Opel Rekord var en relativt stor personbil, men jeg mente likevel at bredden for tre personer i baksetet var i snaueste laget, selv om både beinplass og takhøyde var OK. Kritisk var jeg også til kunststofftrekk på setene, som jeg avgjort ikke opplevde som noe komfort-pluss. «Tekstil ville være klart å foretrekke, og kanskje heller ikke så veldig mye dyrere,» mente jeg.

Høyere pris

I min konklusjon slo jeg fast at «Første betingelse for å velge diesel, er at du kjører atskillig mer enn det jevne gjennomsnitt. Da vil du til gjengjeld oppleve at du virkelig sparer en del.

Alminnelige fordeler med dieselen er dens pålitelighet, lange levetid, gode driftsøkonomi og – generelt sett – gode bruktbilpris. Men dette nytter altså lite om du ligger på en årlig kjørelengde på 10.000 – 15.000 kilometer.

Inngangsbilletten er markert høyere enn for tilsvarende vogn i bensin-versjon. Det blir en del tusenlapper på toppen, også om du holder automatgiret utenom. Plusser du på dette, stiger prisen enda litt til.

Opel Rekord var en veldig populær familiebil på 1970-tallet. De fleste foretrakk denne varianten - uten kul på panseret og med bensinmotor. Fra brosjyre.

Opel Rekord var en veldig populær familiebil på 1970-tallet. De fleste foretrakk denne varianten - uten kul på panseret og med bensinmotor. Fra brosjyre.

Lettkjørt

De økonomiske vurderinger før valget skal treffes bør dermed være både grundige og nøkterne – ellers kan lett vinningen gå opp i spinningen,» mente jeg, og la til at «dieselutgaven av Opel Rekord er – etter min vurdering – en tillitvekkende og bra bil, som neppe vil by sin kjøper på de helt store uforutsette problemer.

Plassforholdene er bra, også for bagasje, og bilen er i forhold til sin størrelse absolutt lettkjørt.

Dagens diesel noe helt annet

Er man så i den situasjon at diesel er et aktuelt alternativ, fortjener denne bilen å bli tatt med i vurderingen. Så blir det et spørsmål hva man prioriterer høyest: God økonomi, men heller sedat opptreden og klar komfortreduksjon i litt høyere hastigheter, eller bensinmotorens atskillig morsommere egenskaper rent fremdriftsmessig, bedre lydkomfort – og noe svakere økonomisk resultat.»

Men det var den gangen. I dag er bildet totalt annerledes, og dieselmotoren holder mer enn godt følge ytelsesmessig, foruten at den fortsatt har klare fordeler å by på når det gjelder forbruk.

Noe miljøsvin er den heller ikke lenger. Dagens Euro 6 dieselmotorer har lave CO2-utslipp, og de tidligere sterkt kritiserte NOx-utslippene er nå eliminert.

Litt paradoksalt at når motortypen har avlivet de fleste innvendingene effektivt, så blir den fortsatt heftig kritisert… Det var dette med å gjøre det beste til det godes fiende, da!

Radialdekk

Og tilbake til Opel Rekord 2100D – her er noen tall:

Lengde x bredde x høyde: 4.567 x 1.718 x 1.415 mm

Vekt kjøreklar/totalt: 1.305/1.685 kg

Bagasjerom: Ca. 600 liter

Drivstofforbruk, landevei: 0,68 l/mil

Dekkdimensjon: 175 SR 14, radial.

Og som personbiler flest den gangen, så hadde også Opel Rekord 2100D motor foran og drivhjul bak.

Artikkeltags