Fikk prestekall som båtflyktning

KALL: Peter Nguyen Tuan Van forteller åpent om sin kallsopplevelse som båtflyktning fra Vietnam.

KALL: Peter Nguyen Tuan Van forteller åpent om sin kallsopplevelse som båtflyktning fra Vietnam.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

- Jeg fikk tidlig kall til å bli prest, forteller vietnameseren Peter Nguyen Tuan Van (34), fra Moss.

DEL

– Bestemor var ivrig katolikk og tok oss barna med til kirken som regel to ganger hver morgen.
10 år gammel kom han til Norge som flyktning.
– Vi flyktet fra Vietnam med båt. Vi la ut på en lang og farlig båtreise på åpent hav. Jeg hadde aldri vært på havet tidligere og spydde og spydde. Vi ble plukket opp, kom oss i sikkerhet og ble stuet sammen med tusenvis av flyktninger på en isolert malaysisk øy. Vi bodde i brakker omgitt bare av havet.

En drøm

– En natt hadde jeg en sterk drøm der jeg så en skikkelse som bar på et barn som trengte hjelp. Dette ble min kallsopplevelse, sier han stille, og tilføyer:
– I flyktningleiren kom det katolske prester fra hele verden som hjalp oss. Og jeg så hvilke mennesker de var.
Peter Van og en tante kom først til Norge. Noen måneder senere kom også hans foreldre, en søster, en bror og bestemor. De bosatte seg først på Ås, kom deretter til Askim og flyttet så til Kambo i Moss, der han gikk siste året på ungdomsskolen. Deretter gikk han Kirkeparken videregående skole, hvor han tok artium.

Viktig milepæl

Hele tiden var han aktiv i Den katolske kirke, hvor han også var blitt konfirmert.
– Konfirmasjonen betydde at jeg ble sikrere på mitt livslange kall for Gud og mennesker, bemerker han.
– Etter et år på Universitetet i Oslo sendte biskopen meg til presteutdannelse i England, som innebar fire års studium, deretter et års praksis i St. Ansgar menighet i Kristiansand, før avsluttende to år i England, hvor jeg siste året var diakon.
Han kom til Bergen som nyutdannet prest. Der gjorde han tjeneste i fire år, samtidig var han marineprest ved Haakonsvern i et år. Etter to år i Lillestrøm kom han til Fredrikstad sist høst, som sokneadministrator i St. Birgitta menighet i Fredrikstad.

60 nasjonaliteter

– Det er den første menigheten hvor jeg er alene som prest. Men inntrykket er positivt. Jeg er blitt tatt i mot på en veldig god måte.
– Menigheten er preget av sterke ressurser og en klar identitet. Selv om det er så mange som 60 ulike nasjonaliteter blant våre 1250 medlemmer, er vi en stor familie, med en felles kristen tro.
Pater Peter legger ikke skjul på at arbeidsoppgavene står i kø. Han er prest både for menighetene i Fredrikstad og Halden. Normalt holder han messe onsdag kveld, fredag formiddag, lørdag kveld og søndag formiddag i Fredrikstad, og tirsdag formiddag og søndag kveld i Halden. I tillegg er det skriftemål og sjelesorg, dåpssamtaler, vigsler samt mye kontorarbeid og flere komiteer som krever han.

Stor frivillig innsats

– Men vi har mange frivillige som gjør tjeneste i menigheten, for eksempel som lektor, sakristaner, i korvirksomhet, ministranter, i diakonalt arbeid, i menighetsråd og ulike arbeidsgrupper.
– Men mandagen forsøker jeg å holde som fridag, selv om jeg bor i kirkens hus.
På grunn av sitt kall og tjeneste vil han alltid være ugift.
Men han har flere hobbyer.
- Jeg er glad i musikk, og spiller gitar, blant annet Beatles-melodier. Bøker står også høyt i kurs og kinasjakk spiller jeg mer enn gjerne.
Den katolske presten legger vekt på at sannheten må råde, selv om det koster.

Ikke politisk korrekt

– Det er viktig at Guds ord får lyde til veiledning både for lære og liv. Sannheten er ikke alltid det som er politisk korrekt. Men det er helt avgjørende for alle mennesker at vi får lære den - og følger den.

Artikkeltags