Skal fornye hovedbygningen på Vestre Bråte Bygdetun

Ildsjeler: Karen Helene Brødholt og Anton Haglerød (t.h.) har fått med malermester Bjørn Studsrud til å foreta en fargeanalyse av hovedhuset, men først skal vinduene tas.

Ildsjeler: Karen Helene Brødholt og Anton Haglerød (t.h.) har fått med malermester Bjørn Studsrud til å foreta en fargeanalyse av hovedhuset, men først skal vinduene tas. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Hovedbygningen på Vestre Bråte Bygdetun skal gjennom en betydelig restaureringsprosess. Det skal skje over en periode på to år.

DEL

Det er et svært så omfattende arbeid som skal skje på tusenårsstedet Vestre Bråte Bygdetun i Hobøl.

Men ildsjelene Karen Helene Brødholt og Anton Haglerød er optimister, og tror dette skal kunne gå bra med velvillig finansiell støtte og dugnadsinnsats.

Gammel bygning

Hovedbygningen som trolig er fra 1740, trenger nå sårt både ny maling og en omfattende vindusrestaurering.

Malermester Bjørn Studsrud er blitt engasjert til å ta fargeprøver, og han har klart å spore seks lag med maling av ulik kvalitet på bygningen.

Trolig var den opprinnelige fargen engelsk rød.

– Dette er sannsynligvis en komposisjonsmaling. Den inneholder pigment, rugmel, vann og jernvitriol, skriver Studsrød i sin fargerapport.

Fram til utpå 1980-tallet var imidlertid hovedbygningen hvit, før den da ble malt rød som i dag. Noen av den litt eldre garde i Hobøl kunne nok ønske seg tilbake til hvitmalingen, men det er svært usikkert om styret i stiftelsen vil gå for det.

Stort prosjekt

Sist huset ble malt, var i 2002. Nå er behovet for et nytt strøk temmelig synlig.

Før huset skal skrapes og males, skal man imidlertid ta fatt på et svært så omfattende restaureringsarbeid av husets 27 vinduer hvorav 20 kanskje er like gamle som selve bygningen.

Her mer mye av treverket råtnet, og restaureringsarbeidene setter krav til en nennsom behandling. De gamle vinduene krever spesialistarbeid fordi vindusglassene er meget skjøre, og antikvarisk meget verdifulle å bevare hele, påpekes det fra stiftelsen.

Vindusprosjektet er av slik størrelsesorden kostnadsmessig at det er forutsatt delt på to år. Videre at det vil bli nødvendig med privat finansiering fra aktuelle finansinstitusjoner i tillegg til offentlige støtte fra fylkeskommune og kulturminnefond.

– Opp gjennom årene er det blitt gjort en stor dugnadsinnsats her. Det må nok til denne gangen og, men vi håper selvsagt også på god finansiell drahjelp, sier Karen Helene Brødholt og Anton Haglerød.

Artikkeltags