Ser du dette flyet fly lavt, er dette årsaken

MÅLEFLY: Flyene er av typen Piper Navajo for kartlegging av jordens magnetfelt og radioaktive stråling. Måleinstrumentene er montert bak flyet og inne i kabinen.

MÅLEFLY: Flyene er av typen Piper Navajo for kartlegging av jordens magnetfelt og radioaktive stråling. Måleinstrumentene er montert bak flyet og inne i kabinen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I sommer vil det bli gjort målinger som skal gi viktig data om geologiske tilstander i blant annet deler av Østfold og Akershus. Ser du et fly med lang hale fly lavt, er det sannsynligvis slike målinger det driver med.

DEL

Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfører i sommer flymålinger over deler av Østfold, Akershus, Oslo og sørlige Hedmark. Målingene skal gi økt kunnskap om berggrunnen, og gi viktige data om muligheter for mineralressurser og byggeråstoffer, melder NGU.

Lette å kjenne igjen

For å få best mulig resultater, blir målingene utført fra lav høyde. NGU har fått tillatelse fra Luftfartstilsynet til å fly i 60 meters høyde. I bratte områder vil målehøyden bli vesentlig større.

Flyene som skal utføre målingene er lette å kjenne igjen; de er spesialbygd nettopp for å være målefly, og har en lang hale. Det er det canadiske firmaet Novatem som gjennomfører flygingene på vegne av NGU. Målingene gjøres i et belte fra Grue til Halden og flygingene vil pågå utover sommeren og høsten.

Flyet vil ha base på Moss lufthavn og krysser fram og tilbake langs vest-øst-gående profiler med 250 meters avstand og nord-sør-gående krysslinjer med 5 km avstand. Det betyr at flyene flyr i en høyde og i et mønster, som blir lagt merke til av folk i området.

Dette går målingen ut på

Én oppgave er å kartlegge naturlig uraninnhold i berggrunn for å vurdere radonfare og sjekke rester av cesiumnedfall etter Tsjernobyl-ulykken. Magnetiske og radiometriske målinger fra lufta kan karakterisere berggrunnen og dermed avdekke mineralholdige bergarter. Målingene kan også brukes til å tolke eventuelle farer for forvitring og andre problembergarter ved framtidig vei- og tunnelbygging.

Uranholdig berggrunn må i enkelte tilfeller behandles som spesialavfall. På den andre siden utvikler den varme og kan under gunstige forhold være interessante for utvinning av energi fra dypt i jordskorpen. Målingene skal også bidra til aktsomhetskart for radonfare.

Kunnskapen om dype strukturer blir brukt sammen med andre geologiske og geofysiske data til å lage en 3D-modell for Sørøst-Norge og kan gi opplysninger om hvordan og når fjellene i Sør-Norge oppsto. Det hjelper også til å forestå hvordan mineralressursene ble dannet.

Viktig kunnskap

Deler av Sør-Norge er i dag ikke kartlagt med tilstrekkelige geofysiske data, mens for eksempel Sverige har mer enn 90 prosent dekning, melder NGU. Dette prosjektet skal bidra til å øke dekningsgraden i Sør-Norge og forbedre kunnskap om geologien og mulighetene for ressurser i området. Resultatene vil til slutt bli offentlige som en del av NGUs geofysiske database.

Artikkeltags