Moss får hjelp til å få flere minoritetsspråklige barn i barnehage

ØNSKER BARNEHAGEPLASS:
Sussan og sønnen Ali på Åpen barnehage i Moss torsdag. Sussan og Alis far har allerede søkt om barnehageplass for Ali.

ØNSKER BARNEHAGEPLASS: Sussan og sønnen Ali på Åpen barnehage i Moss torsdag. Sussan og Alis far har allerede søkt om barnehageplass for Ali. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

80 minoritetsspråklige barn i Moss gikk ikke i barnehage i 2016. Nå er Moss én av 22 utvalgte kommuner som kan få søke om midler for å rekruttere flere slike barn til barnehagene.

DEL

Regjeringen ga onsdag 22 utvalgte kommuner med mange minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, mulighet til å søke om til sammen 20 millioner kroner.

Moss gis i utgangspunktet anledning til å søke om 225.000 kroner.

– Dette er midler vi vil søke om, sier konstituert kommunalsjef Thomas Meyer i oppvekst og kultur i Moss kommune til Moss Avis.

Ligger brukbart an

Moss ligger tredje best an av de 22 kommunene som kan få søke om midler.

I Moss var det i 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå, 19 prosent av minoritetsspråklige barn som ikke gikk i barnehage.

Landssnittet for 2016 var at 9 prosent av barn i Norge ikke gikk i barnehage.

Drammen lå best an av de 22 utvalgte kommunene. Der var det bare 12 prosent minoritetsspråklige barn som ikke gikk i barnehage i 2016. Horten var verst med 35 prosent, mens tallene for Sarpsborg og Fredrikstad var 27 og 31 prosent.

Oppsøkende virksomhet

– Vi vil at kommunene skal jobbe enda mer oppsøkende slik at flere minoritetsspråklige foreldre velger å la barna gå i barnehage, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), og fortsetter:

– En del nyankomne kjenner ikke til ordningene som gjør det økonomisk mulig å velge barnehagen, andre kjenner ikke til hva barnehage er. Å la barna gå i barnehagen åpner også for at foreldrene raskere kan komme ut i jobb.

Det samme sier lokale representanter for regjeringspartiene Anne Bramo (Frp), Sissel Rundblad (H) og Sindre Westerlund Mork (V) til Moss Avis.

– Dette er også en god sak i anledning Kvinnedagen torsdag, for vi ønsker flere innvandrerkvinner ut i arbeid, understreker Anne Bramo.

Gir muligheter

Og den lokale politikertrioen sier som konstituert kommunalsjef Meyer:

– Det gjøres allerede mye bra i Moss på denne fronten.

Bramo, Rundblad og Mork understreker likevel muligheten disse midlene gir for å gjøre enda mer, og på nye fronter, som for eksempel ved hjemmebesøk med tolk. I tillegg til den informasjonen som gis i Åpen barnehage på Skarmyra opg Åvangen, samt på helsestasjonen. For å gi foreldre informasjon om mulighetene for og fordelene ved å la barna gå i barnehage.

– En av våre oppgaver er nettopp å informere de som kommer hit om det ordinære barnehagetilbudet i Moss og Norge, forteller leder Ann-Katrin Berget vd Åpen barnehage på Skarmyra.

SPRÅKTRE: Leder Ann-Katrin Berget foran treet med ett blad for hvert srpåk som snakkes av barna i Åpen barnehage på Skarmyra.

SPRÅKTRE: Leder Ann-Katrin Berget foran treet med ett blad for hvert srpåk som snakkes av barna i Åpen barnehage på Skarmyra. Foto:

På språktreet på veggen henger det blader som forteller at den åpne barnehagen har barn fra Tyrkia, Pakistan, Somalia, Russland, Polen, Filippinene, Finland, Frankrike, Etiopia, Thailan, Sri Lanka, Spania, Ungarn, England, Myanmar, Tanzania, Uganda og Latvia.

Verdifullt

– Barnehagen er en viktig arena for integrering, og for å gi barn gode norskkunnskaper før de starter på skolen. Det gir barna en bedre start på hele skoleløpet, sier Rundblad, Mork og Bram, og fortsetter:

– Forskning viser at minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage gjør det bedre på skolen enn minoritetsspråklige barn som ikke har gjort det.

Vil ha Ali inn i barnehagen

Og Sussan fra Irak, som torsdag er i Åpen barnehage på Skarmyra med sønnen Ali på 1 år og 5 måneder, har tro på barnehagen.

KOSER SEG: Sussan og sønnen Ali koser seg i Åpen barnehage på Skarmyra.

KOSER SEG: Sussan og sønnen Ali koser seg i Åpen barnehage på Skarmyra. Foto:

Susann ble født i Irak, vokste opp i Tyskland og har nå bodd i Norge i to og et halv år. Mannen hennes er fra Irak og har bodd i Norge i flere år.

– Vi har søkt Ali inn i barnehagen slik at han kan få være sammen med andre barn og lære norsk. Vi tror han vil lære mye av å gå i barnehage, sier Sussan, som venter på svar på søknaden om plass for Ali.

Moss får støtte

Satsingen på oppsøkende rekruttering kommer i tillegg til en rekke andre satsinger som regjeringen har gjennomført for å få flere minoritetsspråklig til å gå i barnehagen, skriver Maria Göthner (H), som er politisk rådgiver for kunnskaps- og integreringsministeren.

– Moss kommune fikk i fjor midler gjennom Utdanningsdirektoratets prosjekt «gratis deltagelse for barn som har lav deltagelse i barnehagen». Da var pengene øremerket minoritetsspråklige 5-åringer. Nå er prosjektet utvidet til å gjelde alle barn i prosjektets målgruppe, eksempelvis barn med praktiske utfordringer. Og vi har søkt og fått 800.000 kroner til dette arbeidet i 2018–2019, forteller Thomas Meyer.

Frivillig

Moss kommune jobber allerede målbevisst med å få større barnehagedeltagelse blant minoritetsspråklige, forteller Thoams Meyer.

– Men det er frivillig å gå i barnehagen, så det er helt opp til den enkelte familie å til sist avgjøre dette. Forskjellige foreldre har forskjellige grunner til å heller velge å passe barna selv. Vi gir dem mest mulig informasjon, men om de foresatte fortsatt ikke ønsker å sende barna i barnehage, så må vi respektere det, sier han.

Artikkeltags