Vil du kunne nyte blåskjell i fremtiden?

Den populære blåskjellretten, Moules-frites, kan bli vanskeligere å få tak i med årene.

Den populære blåskjellretten, Moules-frites, kan bli vanskeligere å få tak i med årene. Foto:

- Da må vi først og fremst minske utslipp av CO2 og stanse plastforurensing i følge Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

DEL

De senere årene har blåskjellbestanden minket betraktelig i Oslofjorden, men hvorfor er det sånn?

- Jeg ser mye mindre av blåskjell i havet nå enn bare for noen år siden, forteller Finn Erik Årviken, eier av fiskeskuta Årviken som er et fast skue i kanalen.

Han gjetter på at en av grunnene til nedgangen i blåskjellbestanden kan være at gjess forsyner seg grovt av dem.

- Grågjess er det veldig mye av her ute, fastlår han, men legger til at han ikke er noe fugleekspert.

Flere årsaker

- Det finnes mange grunner til at bestanden minker, men havforskerne har ikke kommet til noen endelig konklusjon. Dette er heller ikke noe særnorsk fenomen, men noe man også ser i blant annet Frankrike, Nederland og Skottland, forteller marinbiolog, Fredrik Myhre, fra Moss.

Likevel finnes det mange mulige påvirkningsfaktorer i følge Myhre. En av de største truslene er klimaendringer og økt CO2-utslipp.

- Siden havet har tatt opp og tar opp mye av vår menneskeskapte CO2 blir det surere og surere. Dette gir dårlige levevilkår for larvene som skal bli til nye voksne blåskjell. Blåskjellene bruker mye mer energi på skalldannelse og får ikke vokst seg større. Hvis vi ikke endrer hvordan vi slipper ut CO2 i dag kan faktisk havet bli så surt at blåskjellene ikke klarer å danne skall i det hele tatt, forklarer han.

Skjell og mennesker får i seg plast

Den andre hovedtrusselen er plastforsøpling. Blåskjellene filterer vann og får dermed i seg plast.

- Plasten kan skade skjellene og gjøre det vanskeligere for skjellene å få i seg næring. Den kan også være skadelig direkte på grunn av miljøgifter i og på plasten. Blåskjell er for øvrig et av få dyr vi mennesker spiser hele. Vi spiser dermed også fordøyelsessystemet der plast blåskjellet har fått i seg ligger. På den måten får også vi i oss den plasten som forurenser havet, forklarer Myhre.

De senere årene har i tillegg stillehavsøstersen invadert norske farvann og tatt over mye av plassen der blåskjellene vanligvis var å finne. Myhre bader ofte på Refsnestranda og ser mye stillehavøsters der, samtidig som det er mindre blåskjell enn tidligere.

For at vi skal kunne nyte sunne og friske blåskjell i fremtiden oppfordrer Myhre til å bidra med å minske forurensingen av havet.

- Det er først og fremst er forurensingen som må gjøres noe med. Mindre CO2-utslipp og å få stanset plastforurensing er det viktigste, i følge han.

Artikkeltags