Gå til sidens hovedinnhold

Tage Pettersen snur og tar ikke ut etterlønn

Artikkelen er over 4 år gammel

Tidligere mosseordfører Tage Pettersen (H) melder mandag morgen på twitter at han avstår fra etterlønnen på over 100.000 kroner fra Moss kommune.

«Forståelig nok har flere reagert på at jeg søkte og fikk innvilget etterlønn i Moss. Jeg har besluttet å avstå fra denne muligheten».

Slik lyder meldingen fra Pettersen mandag morgen.

Når Moss Avis sender en sms og ber om en kommentar, svarer Pettersen:

«Har ikke noe mer å si. Søkte om og fikk i henhold til reglementet. Ser at det skaper reaksjoner og frasier meg da muligheten. En løsning alle kan leve godt med.»

LES OGSÅ: Tage Pettersen har søkt om og fått etterlønn

I følge reglementet for godtgjøring til politikere i Moss, så kan man få halvannen måneds etterlønn, selv om man går direkte inn i fast jobb når man er ferdig i et betalt verv i Moss kommune.

Det var dette punktet i reglementet Pettersen benyttet seg av da han søkte om og fikk innvilget etterlønn.

Godt over 100.000 kroner

Dermed kunne Pettersen ha tatt med seg halvannen månedslønn som mosseordfører etter at han 1. oktober tiltrådte som stortingsrepresentant.

Godtgjørelsen til ordføreren i Moss er som godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, nå 928.600 kroner i året.

Halvannen månedslønn av en slik årslønn er 116.075 kroner.

Vil fjerne muligheten

Byens nye ordfører, Hanne Tollerud (Ap), sa sist uke til Moss Avis at hun skjerpe bestemmelsen om etterlønn. Hun har laget en saksutredning om dette som skal behandles i Moss formannskap 30. oktober.

– Hensikten med etterlønn er å sikre at den folkevalgte skal få dekket sitt inntektstap i en gitt periode. Dagens reglement kan tolkes som at man har krav på etterlønn i 1,5 måned selv om man går direkte over i en annen, full stilling, påpeker Tollerud i saksutredningen.

Kunne ikke blitt frikjøpt

Pettersen argumenterte sist uke med at han sparer kommunen for til sammen 400.000 kroner fordi han ikke tar ut 20 prosent frikjøp (20 prosent av ordførerlønn, red.anm.), som han som leder av kontrollutvalget i Moss fram til 1. januar 2020 kunne ha tatt ut.

Og selv om Moss kommune sparer disse pengene ved at Pettersen leder kontrollutvalget de neste drøye to årene, så er det riktige at stortingsrepresentanter ikke kan frikjøpes fra vervet på Stortinget.

Tveiten krever ankebehandling

Eirik Tveiten (Rødt) har varslet at han ville anke avgjørelsen om å gi Pettersen etterlønn. Og han ønsker anken behandlet, selv om Pettersen har snudd.

Tveiten skriver til Moss Avis:

– Når Pettersen tviholder på at det var rett å søke og rett av rådmannen å innvilge, er det viktig at tolkning av regelverk og roller får en prinsippiell avklaring, før det «drøsser på» med nye søknader. Jeg har derfor presisert overfor ordfører og gruppeledere for posisjonen at jeg opprettholder anken på prinsipielt grunnlag.

Om regelen

I selve anken skriver Tveiten blant annet dette:

«Godtgjøringsreglementets punkt 3.2.9 lyder slik : 

Ved frikjøp fra og med 50 % der den folkevalgte har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, kan det etter søknad gis ettergodtgjøring pålydende :

  • 1 1/2 måned der den folkevalgte har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste.
  • 3 måneder dersom den folkevalgte ikke har en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste.

Søknad med dokumentasjon rettes til rådmannen.

Påklager vedtaket

Herved påklages vedtaket på grunnlag av reglementets § 3-7.  Rådmannen synes å legge til grunn at det er automatikk i at ettergodtgjørelse innvilges.  Det er etter mitt syn helt feil.  Det må ligge som en forutsetning både for frikjøpsordningen generelt og for ettergodtgjørelse at det foreligger et inntektstap. Det er f.eks. presisert i pkt 3.2.7 at det for å motta frikjøpsressurs forutsettes permisjon fra annen jobb i tilsvarende stillingsprosent.  Den samme forutsetning om et reelt inntektstap må etter mitt skjønn innfortolkes som en forutsetning for at  et frikjøpt medlem skal ha krav på ettergodtgjørelse.

– Ikke forsvarlig skjønn

Regelen i 3.2.9 er en «kan» regel, hvor det uansett skal utvises skjønn. Det skjønn som her er utvist, er etter mitt skjønn ikke forsvarlig. 

Jeg vil også påpeke at det i en sak som denne ikke bør være rådmannen som har endelig avgjørelsesmyndighet.  Særlig klart blir det når det gjelder ettergodtgjørelse for en ordfører, som nødvendigvis har samarbeidet tett med rådmannen.

Ut fra disse forhold påklages vedtaket om å innvilge Tage Pettersen etterlønn.  I samsvar med pkt 3.7 bes saken lagt fram for reglementskomiteen 27.10. og innstilles for formannskapet 30.10.»

Kommentarer til denne saken