Mugg- og råtesituasjonen på Hølen skole har skapt debatt.
Vestbys kommunelege Morten Laudal sier i sin rapport om Hølen at "det er enighet om at det nok forekommer sopp og råte noen steder, men neppe av slikt omfang at det gir helseskader av et slikt omfang at stengning er berettiget".
Soppekspert Erik Møller fra Rygge studerer bildedokumentasjonen fra den samme skolen og er av en helt annen oppfatning. Møller er generelt meget kritisk til lokale helsemyndigheters holdning til sopp, fukt og råte.
– Muggsoppen blir dessverre ikke tatt alvorlig nok. Samtidig sidestilles muggsopp med asbest når den skal fjernes. Da må man bruke engangsdress og maske. Og det hjelper absolutt ikke å vaske med klorin, male over, og tro at man er kvitt problemet. Muggsoppen er så kraftig at den til og med går gjennom bøtteplast. Ved renovering må rommet forsegles. Alle organiske materialer må emballeres og sluses ut. Det forteller noe om hvor farlig muggsoppen er. Og det er helsemyndighetene som har ansvaret.

Barn utsatt

Erik Møller underviser i muggsopp. Han har bakgrunn som byggmester og entreprenør, men tok takstmannskolen for 16 år siden og spesialiserte seg på muggsopp og inneklima. Møller brukes også som sakkyndig meddommer og vitne i muggsopprelaterte saker.
– Det slurves utrolig mye. Per i dag er det avdekket fukt og råteskader for cirka 13 milliarder kroner i Norge. Hølen er bare toppen av isfjellet.
Ifølge Møller finnes det 8-900 forskjellige muggsopparter, noen av dem giftige.
– Små barn er mest utsatt fordi de ikke har ferdig utviklet immunforsvar. Vi har dokumentasjon nok til å si at muggsopp kan gi luftveisinfeksjoner, astma, hodepine og allergi. Senvirkningene vet vi for lite om.

Hjelper ikke

Ifølge Møller holder det ikke bare å måle lufta når man har fuktproblemer.
– Det må tas fysiske prøver inne i vegg, gulv og tak etter helt spesielle retningslinjer. Prøvene sendes til analyse på et laboratorium. Har man brutte flater i et rom som utsettes for fukt, bør det ringe en stor bjelle. Fra 16 prosent relativ fuktighet utvikles det muggsopp. Fra 20 prosent utvikles det råte. Og da har det vært muggsopp lenge.

Mangler kompetanse

Møller mener at kommunen mangler kompetanse på området, selv om både plan og bygningsloven, helseloven og arbeidsmiljøloven stiller klare krav.
– Men så er det jo slik at tiltakene koster masse penger. Derfor slurves det.
– Hvordan kan det reageres?
– Jeg ville tatt ungen min ut av skolen. Forholdet kan meldes fra til Arbeidstilsynet. De har myndighet til å stenge. Ansatte kan melde fra til verneombudet.
– Hvem mener du bør ha ansvaret for kommunale bygg som barnehage og skole?
– Vanskelig å si, men et uavhengig organ kanskje, for å unngå bukken og havresekken. Jeg skulle ønske at Barneombudet kom sterkere på banen i slike saker.
Møller synes også det er en svakhet i plan- og bygningsloven at byggeslurv ikke straffes med fengselsstraff.
– Det gis knapt nok bøter. n