Gå til sidens hovedinnhold

Broren: - Jeg tror ikke at han lever

Artikkelen er over 8 år gammel

Området hvor Håkon Andersen (38) forsvant fra er enormt stort, isete og kaldt. Etter å ha lett etter den savnede mannen i én måned, har Richard Andersen mistet troen på å finne broren i live.



– Vi vet ikke i hvilken retning han gikk da han forlot hytta i Budalsvika i Aremark.

– Vi har tatt utgangspunkt i at han har gått mot parkeringsplassen, men fant han hovedstien? Kom han bort fra den? Og hvilken retning gikk han i så fall da? Dette er bare noen av spørsmålene som står ubesvart, sier bror Richard Andersen.

Vi er i Sverige der Håkon Andersen parkerte bilen sin 10. desember og beveget seg mot hytta i Aremark. I overkant av 20 mennesker er delt opp i fem team for å søke etter 38-åringen som har vært savnet i over en måned.

Hovedstien er så isete at vi må gå ved siden av den og der stien deler seg er det lite som skiller sti fra skog. Da Håkon Andersen forlot hytta var det allerede blitt mørkt, det var kaldt og det hadde snødd.

Bakgrunn: Mann fra mossedistriktet savnet

Fotspor

– Det er det som gjør dette søket nærmest håpløst. Jeg tror det er lettere å lete etter nåla i høystakken. Alle stier er sjekket av politiet med hunder og private team. Nå går vi litt mer bort fra stiene, søker langs tjernene og skal sjekke grundig ut det som på kartet er merket som en gruve, sier Richard Andersen.

En kilometer inn på hovedstien tar vi til venstre og går langs et stort tjern. Også her er det søkt flere ganger, uten resultat.

Stien blir stadig mindre synlig og vi må lete etter det røde merket på trærne som indikerer at vi er på riktig vei. På toppen av et bratt fjell finner vi spor. «Gamle» spor av en stor sko som har gått i retningen vi kom fra. Andersen tar bilde av sporet, før vi fortsetter videre.

– Politiet er interessert i alt vi finner. De ba oss spesielt se etter klær og sko. Det er visst slik at en person som er i ferd med å fryse i hjel begynner å kle av seg. Skoene går først, forteller han.

Verken dette, eller hvordan man gjennomfører et organisert søk etter et savnet menneske, visste han noen ting om før 16. desember i fjor.

Samtidig visste jeg at vi bare måtte ta oss sammen for å finne ham. Men det å takle sorgen og skulle organisere søk og være den personen alle kunne kontakte, var vanskelig. Er vanskelig.

Nå loggføres hvert eneste søk og plottes inn på et kart.

– Man hører om andre som blir meldt savnet, men tror ikke det skal skje noen man selv kjenner. Det er en vanskelig situasjon, sier han.

Les også: Kartlegger Håkon Andersens bevegelser forut for forsvinningen

Sorgen

De første fjorten dagene etter at broren mystisk forsvant, var de aller tøffeste.

– Samtidig visste jeg at vi bare måtte ta oss sammen for å finne ham. Men det å takle sorgen og skulle organisere søk og være den personen alle kunne kontakte, var vanskelig. Er vanskelig. Men uten disse fantastiske menneskene hadde vi ikke hatt sjans, sier han.

De fleste som er med å leter denne søndagen har vært her flere ganger før.
– Den hjelpen og støtten vi får er helt eventyrlig. Å skulle gå her ute alene og lete etter en bror hadde vært håpløst.

I blinde

Richard Andersen går fortsatt med et lite håp om at broren hans er i live, selv om han er smertelig klar over at det mest sannsynlig ikke er tilfelle. I forrige uke gjorde politiet derimot interessante funn som Andersen venter spent på svaret på.

– Vi begynner å famle litt i blinde og nå kommer vi nok til å vente med å gjenoppta søket til vi har fått svar fra politiet. Men jeg kommer til å søke så lenge jeg mener at han er uti her, forteller han.

For politiet jobber med andre vinklinger på hva som kan ha skjedd Håkon Andersen. Broren går fortsatt ut fra at han har gått seg vill på veien tilbake til bilen sin.

Men som bror kan jeg ikke gi opp synes jeg. Jeg må lete til «the bitter end»

Kan ikke gi opp

Vi har nådd området hvor gruven skulle ligge. Området er krevende med bratte fjell og tett skog. Men det er ingen gruve her som Håkon kunne søkt ly i. Vi fortsetter oppå fjellryggen og går nordover igjen, mot hovedstien. Det er fem timer siden vi begynte søket og dagslyset nærmer seg slutten.

– Det var mørkt og det hadde kommet en del nysnø da han gikk her. Kanskje fant han ikke noen sti. Men det å skulle ta for seg hele dette enorme området er nærmest en umulig oppgave. Men som bror kan jeg ikke gi opp synes jeg. Jeg må lete til «the bitter end».

– Har du et håp om at han er i live?

– Jeg har jo et håp om det, men det tror jeg ikke han er, nei, avslutter han.

Les også: Ber hytteeierne instendig om hjelp