Moss trenger ikke «Carlos fra El Bulli». Men Moss trenger kroa «Hos Naboen», smiler den sympatiske spanjolen når Moss Avis treffer ham og kroinnehaver Kari Anne Stenberg.

Carlos har selv erfart hvor mye El Bulli-bakgrunnen kan bety for besøk og omsetning. Men han vet også at El Bulli-stempelet kan være meget krevende å bære. Derfor holdt han lenge tett om stjernebakgrunnen overfor sin nye sjef i Moss.

– Men dette er kanskje en bra historie for Moss, så jeg kan jo fortelle litt, smiler Carlos.

Florida og Venezuela

Hans livshistorie til nå er såpass spennende og spesiell at vi tar den i korte i trekk: Carlos ble født og vokste opp i Barcelona. Faren var gullsmed og Carlos ble med på flyttelasset til Florida da han var 14. Da Carlos var blitt 17, spurte faren om podens videre planer.

– Ferie, sa Carlos.

– Ja, har du penger til å reise på ferie, så kan du det. Ellers så må du studere, sa faren.

LES OGSÅ: Ny kro med pangsuksess

Ble gullsmed

Hvorpå Carlos flyttet til Curaçao i De nederlandske Antillene utenfor Venezuela og utdannet seg til gullsmed. Deretter begynte han å jobbe i farens juvelbutikk i Venezuela. Det var imidlertid ikke det tryggeste stedet i verden, så Carlos flyttet hjem til Barcelona og fikk plass hos El Bulli. Etter tre års læretid ventet to års praksis i Frankrike og i Amsterdam.

Det viktigste for å bli en god kokk er å lage mat med hjertet

Deretter flyttet Carlos til Milano og utdannet seg til barista, spesialist på espressobasert kaffekoking og på lattekunst.

Måtte yte 120 prosent

– Etter det åpnet jeg en kaffebar i Barcelona. Det første året var omsetningen beskjeden og jeg tapte mye penger. Det andre året brukte jeg El Bulli-bakgrunnen min i markedsføringen. Og da ble overskuddet tre ganger så stort som underskuddet var det første året, smiler Carlos.

Prisen var at kundene forventet det aller, aller beste.

– Jeg måtte yte 120 prosent både i arbeidstid, konsentrasjon og kvalitet, sier han.
Etter tre år med kaffebar, hadde han fått nok. Les: Gitt nok. Og han hadde for lengst tjent penger til å reise på ferie.
Han tok et par turer til København og likte seg i Skandinavia. Så han startet restaurant i Oslo med to kamerater. Og en vakker dag, da Hos Naboen var nyåpnet sist sommer, ble han invitert med til Jeløy av én av Kari Anne Stenbergs døtre.

Vennlig, reddende engel

– Vi hadde utrolig mye å gjøre den første tiden, og Carlos kom som en reddende engel, mener Kari Anne i ettertid.

– Jeg begynte med å hjelpe til. Og så trivdes jeg. Så da bestemte jeg meg for å slutte i Oslo og jobbe her, sier Carlos.

– Carlos kom inn som en hyggelig og hjelpsom kar. Stjernebakgrunnen fortalte han først om senere, forteller Kari Anne.


Og det er som en blid og omgjengelig kar kundene og mossingene også kjenner ham. Men det er også slik Carlos kjenner Moss og mossingene.

- Folk kjenner meg igjen

– Foreldrene mine kommer snart på besøk. De lurer nok på om jeg er blitt gal, som har slått meg ned her. Men jeg liker Moss. Byen har alt jeg trenger nå i livet. Det er rolig. Fjorden ligger her, og jeg trenger ikke bil for å komme meg til jobben, sentrum, butikken eller stranda, mener han.

Carlos kom inn som en hyggelig og hjelpsom kar. Stjernebakgrunnen fortalte han først om senere

- Folk her får meg til å føle meg vel. De kjenner meg igjen og hilser på meg. Bare fordi de har sett meg i «Hos Naboen». De vet ikke hvem jeg er, men de hilser fordi jeg er her. I motsetning til i storbyer, hvor folk bare er opptatt av bakgrunnen, statusen og formuen din. Og det har aldri vært viktige verdier for meg, sier Carlos.

Kjøkkenkrangel

– I Moss kan du bare bo om du er et veldig godt menneske. For her vet alle alt om alle, tilføyer han.

– Vi kan jo håpe at det er slik med mossingene, smiler Kari Anne, som har hatt utallige kjøkkenkrangler med Carlos.

– Vi lærer av hverandre. Og hvilken mor og sønn krangler ikke? Jeg elsker Kari Anne, og jeg tror hun elsker meg innimellom, også, smiler Carlos.

Kari Anne holder på Hos Naboens konsept, men lar Carlos slippe til med ideer, prosjekter og tanker. Slik som denne:
– Det viktigste for å bli en god kokk er å lage mat med hjertet. Lage mat fordi du liker det. Om man da i tillegg har kunnskap, så bli maten god.