– Jeg kan snakke med dyr

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I et blått rom på Bakke gård i Rygge «snakker» Kathrine Bakke med hunden Zara. Klikk på hovedbildet for å se hvordan dette gikk for seg.

DEL

Kathrine Bakke har aldri vært ansatt andre steder enn i familiebedriften som drifter gården de bor på. Gården har alltid vært full av høner, katter og hunder, men også andre typer dyr.

Bakke visste derimot ikke at hun hele livet har «snakket» med dem, før hun for noen år siden tok utdanning innen dyretolkning.

– Jeg følte meg med en gang hjemme. «Dette har jeg jo gjort hele livet», tenkte jeg. Men det er med dette som med alt annet, man blir flinkere når man gjør noe ofte, forteller hun til Moss Avis.

Dere har en morsom hund, sier Bakke etter at samtalen er over.

Sjokkert

Vi sitter i et blått rom på Bakke gård i Årefjorden. Samboerparet Joakim Bekkåsen og Pernille Westin har med seg Zara, som løper rundt i rommet for å gjøre seg kjent. Bakke får enkel informasjon om hunden, før hun i en halvtime fungerer som dyretolk og speil av Zara.

– Dere har en morsom hund, sier Bakke etter at samtalen er over.
– Zara vet at dere elsker henne, hun vet også at dere ikke har planer om å utvide familien med det første, sier Kathrine Bakke.

Samboerparet nikker. Bakke går også gjennom helseopplysninger og forteller at Zara blant annet har en ikke-synlig skade på den ene labben.
– Ja, hun klemte foten sin, sier Westin, litt sjokkert.

Bakke forteller at hun har hjulpet mange dyr de siste årene.
– Jeg presiserer alltid at jeg ikke er veterinær, men kun forteller hvordan dyret har det og hva den forteller meg. Noen ønsker jo hjelp fordi man ikke klarer å finne ut av hvorfor dyret har endret atferd. Det har blitt flere og flere av dem, sier hun.

Jeg har alltid hatt lyst til å leve av dyr, men å leve av husdyrhold er vanskelig i Norge

Hotell og gravlund

Bakke har alltid vært opptatt av og glad i dyr. I dag har hun selv seks katter, men på kattehotellet hun driver finnes det mange flere. Med 22 «hotellrom», hvor opptil tre katter i samme familie kan være, er det alltid noen å ta vare på. Ideen kom da arealene, som før rommet poteter, ble stående tomt. For å drive tradisjonelt gårdsbruk året rundt ga ikke nok inntekt.

– Jeg har alltid hatt lyst til å leve av dyr, men å leve av husdyrhold er vanskelig i Norge. Derfor så jeg denne løsningen som en god begynnelse, som jeg utvidet med dyregravlund og dyretolkning, forteller Bakke.

Dyregravlunden er det flere og flere som ønsker å benytte seg av, men Bakke vet at behovet er langt større.
– Dessverre er det mange som kvitter seg med dyrene sine på andre måter. Jeg har hørt noen grufulle historier opp igjennom, sier hun.

Dette året er Bakke igjen på skolebenken for en treårig enhetsterapiskolen som omhandler mennesker. Så håper hun å utvide driften.
– Det er håpet og ønsket, så får vi se hvordan det går.

Artikkeltags