Kenneth (17) har alltid visst at han var født i feil kropp

Kenneth Kvalnes (17) bruker opp til en halvtime foran speilet hver dag.

Kenneth Kvalnes (17) bruker opp til en halvtime foran speilet hver dag. Foto:

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel

Kenneth Kvalnes (17) fra Son er transseksuell. Allerede i barnehagen skjønte Kenneth at noe ikke stemte. I åttende klasse kom han ut som homofil for å dekke over at han var transseksuell. Nå er tenåringen på god vei mot et kjønnsbytte.

DEL

Kenneth skjønte fort at han ikke var heterofil, og trodde først og fremst at han bare var en eller annen homse.

– Jeg har alltid visst at jeg ikke passet inn sammen med guttene. Jeg prøvde lenge å finne min bås og var innom blant annet "drag queens" og ut i fra det havnet jeg til slutt på transskjønnethet hvor jeg endelig klarte å plassere meg selv, forteller han.

Krever tålmodighet

Ikke før mars i år dro Kenneth til helsesøster for å fortelle at han var født i feil kropp. Han opplevede at hun hadde ikke nok kunnskap om temaet og sendte han videre til fylkeslegen, som heller ikke hadde nok kunnskap ifølge Kenneth. Deretter ble han sendt videre til BUP hvor de endelig tok hånd om ham og sendte han videre til Rikshospitalet. Her ble han henvist til en avdeling for mennesker med GID (General Identity Disorder), som er diagnosen Kenneth har.

– Når jeg har fått hormonpillene mine som gir meg kvinnelige hormoner, går jeg på disse
et år-halvannet og blir dermed satt opp på venteliste for operasjonen som er det store målet, opplyser han.


Han legger til at han også har planer om å ta kirurgiske operasjoner i ansiktet og eventuelt silikon om han ikke blir fornøyd med puppene som vil vokse som følge av hormonpillene.

- De tok meg ikke seriøst

17-åringen forteller at det ikke er å legge skjul på at det følger med mange hindringer på veien mot et kjønnsbytte.  

– Den største hindringene på veien har garantert vært at folk ikke har tatt meg seriøst. De mente at jeg ikke var nok utviklet til å kunne være helt sikker på at dette var det riktige for meg.

Men dette er langt i fra den eneste hindringen for Kenneth. Han forteller at det han sliter mest med, er den mørke stemmen. Kenneth må gjennom mange stemmeøvelser for å få stemmen til å høres feminin ut.

– Puberteten utvikler meg og det er ekstremt vanskelig. Det krever mye tålmodighet, noe jeg ikke har, bemerker Kvalnes.

Selvsentrert

Kenneth mener at prosessen gjør han selvsentrert fordi han ikke tenker på annet enn seg selv, og at det påvirker hjernen på så utrolig mange måter.

– Dette er en stor mental ting som virker inn på meg. Ikke bare det faktumet at jeg føler at kroppen min er dritstygg og har lyst til å spy når jeg ser på den. Men faktumet av at det omringer både familien og det sosiale livet mitt, sier 17-åringen fra Son.

Han legger til at han veldig ofte blir deprimert fordi det er så utrolig mye som skjer, men de nærmeste er alltid der for Kenneth og støtter han gjennom prosessen.

Gruer seg

Nå gruer Kenneth seg til de neste årene.

– Jeg tror det blir helt jævlig å forholde seg til både skole, venner og prosessen med alle behandlingene jeg må gjennom de neste årene. Når jeg er ferdig kommer alt til å bli helt fantastisk. Da kan jeg endelig begynne å nyte min egen kropp og være meg selv, avslutter Kenneth.

Sjelden diagnose

Mikael Scott Bjerkeli, leder for Harry Benjamin ressurssenter, hevder at det er vanlig at folk har lite kunnskap om diagnosen GID.

– Først og fremst er det en liten gruppe dette gjelder og for disse er det veldig vanskelig. Det er vanlig at folk har liten kunnskap om transseksualisme fordi det er en såpass sjelden diagnose. Interessen for transseksualisme har heller ikke vært særlig stor, sier Bjerkeli.

Mikael innskyter at det er normalt at ikke alle fagpersoner har kunnskap om diagnosen og synes det er dumt fordi antall henvisninger til Rikshospitalet øker.

– Situasjonen som pågår på Rikshospitalet nå er ikke bra. Det er en dobling av henvisninger. Dette har skjedd pga. mangel på kunnskap blant fagpersoner.

Mikael forteller at det å gå gjennom en kjønnsbytteprosess kan ta opp til åtte år og på denne tiden skjer det mye.

– Det å gå gjennom en slik prosess krever tid og det er viktig å bruke den. Det er ikke noe man bør gå fort gjennom, fordi det er noe som påvirker både deg som person, samfunnet rundt deg og familien din resten av livet, fastslår Bjerkeli.

Han avslutter med en oppfordring til alle som er usikre på deres legning.

– Ta kontakt med noen så fort som mulig, gjerne med oss for råd og veiledning. Nettverk er veldig viktig i en slik situasjon fordi dette er noe man ikke kan gå gjennom alene.

Artikkeltags