– Ingen av skolebygningene er Sefrak-registrerte eller avmerket som bevaringsverdige, selv om reguleringsplanen er av relativt ny dato (2004), minner bygningssjef Hans Christian Fæste om.

Bygningssjefen mener det kan sies ja til riving under forutsetning av at det gjenoppføres nybygg som tilpasses den eksisterende bebyggelsen og omgivelsene omkring på en tilfredsstillende måte.

Går ikke tapt

Kommunen sier i begrunnelsen at man er bevisst på at bygget fra 1936 har en historie ut over funksjonen som skolebygg, men mener at historien ikke går tapt selv om bygget erstattes med et nytt bygg.

«Det er viktig at hagen ned mot Såna bevares mest mulig intakt, og at et eventuelt nytt bygg gjenbruker materialene i steinmuren, samt viderefører bygningsdetaljer som gjør bygget gjenkjennelig og bevarer miljøet langs Store Strandgate», skriver bygningssjefen og mener at dersom skolen skal bli fremtidsrettet og funksjonell, bør den gamle delen rives.

Stor motstand

En underskriftskampanje har samlet rundt 150 underskrifter mot riving.
Fylkesrådmannen er også av den oppfatning at riving vil medføre at viktig historie går tapt.

«Bygningen har en særegen historie. Den ble benyttet både som kommunelokale og skole, og vitner om Hølens tid som egen kommune», uttaler fylkesrådmannen.
Overordnet myndighet rasler også med sablene:

«Riving av den gamle skolen vil utløse krav om at det gjennomføres en arkeologisk registrering/overvåking hjemlet i kulturminneloven paragraf 9. Det er gjort flere funn blant annet fra steinalder i skolens nærhet. Det bes om at det blir tatt kontakt med fylkeskommunen i god tid før en eventuell riving skal finne sted.»

Klagerett

Ordfører John Ødbehr sitter i byggekomiteen som går inn for en riving. Han sier dette om den videre prosessen:

– Hvis fylket hadde sagt kategorisk nei til riving, ville komiteen bragt saken inn for kommunestyret. Slik det er nå, venter vi og ser hva som kommer ut av den obligatoriske klagerunden. Hvis fylket skulle finne på å komme med en innsigelse, må saken til kommunestyret.