– Legene står nok ofte i et dilemma

Det er her på Veum de unge guttene har fått tvangsbehandling, med opphør før behandlingen var endt.

Det er her på Veum de unge guttene har fått tvangsbehandling, med opphør før behandlingen var endt.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

– Det er veldig vanskelig å avgjøre om en persons tvangsinnleggelse skal opphøre eller ei. Pasienten får tilbud om videre behandling, men ønsker det svært sjelden.

DEL

Ordene over tilhører jurist Jostein Vist ved Sykehuset Østfold, som Veum tilhører.

Når det gjelder 20-åringen og 21-åringen så gjelder to forskjellige lovverk. For førstnevnte er det psykisk helsevernlov som er gjeldende, mens det for 21-åringen er helse- og omsorgstjenesteloven som gjelder.
 

Frivillighetsprinsipp

I bunnen ligger det sterke krav for å bli tvangsinnlagt, spesielt innen den psykiske helseloven. For å bli tvangsinnlagt skal man blant annet utgjøre en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og pasienten skal ha en alvorlig sinnslidelse.

– Det hele bygger på frivillighetsprinsippet, men lovgivninger gir helsetjenesten anledning til å fatte vedtak mot pasientens vilje. Når en pasient krever seg utskrevet, må man gå igjennom vilkårene for tvang på nytt. Dersom ikke alle oppfylles, muligens fordi man har hatt en positiv utvikling, så kan ikke helsevesenet beholde vedkommende på tvang, men man vil oppfordre pasienten til å fortsette behandlingen. Men tvangsvedtaket oppheves og pasienten kan i realiteten reise seg opp og si takk for seg, forklarer jurist Jostein Vist.
 

Faglig vurdering

– Men pasientene vil vel sjelden la seg behandle under tvang?

– Det varierer selvsagt, men man vil nok oftere skrives ut kontra det å bli behandlet under tvang. Jeg forstår de pårørende og det er en berettiget kritikk de kommer med. Men det skal selvsagt ligge en solid faglig vurdering til grunn for et opphør før tiden for tvangsinnleggelse har gått ut. Viser de medisinske verktøyene en særskilt fare, så skal tvang opprettholdes, forklarer Vist.

– Hva med de to sakene som er nevnt?

– Jeg kan selvsagt ikke gå inn på de konkrete sakene som denne saken henviser til, men som lege kan man jo også feile i en vurdering. Kanskje en pasient har hatt en veldig positiv utvikling og viser signaler som tilsier et opphør? Legene har nok ofte et dilemma i forhold til hva man skal gjøre i situasjoner som dette, avslutter Jostein Vist.

Artikkeltags