Østlandets Blad har snakket med tre ungdommer som er tatt for røyking og besittelse av hasj. Alle tre kritiserer Follo-politiets arbeid omkring narkotika.
Ungdommene har ikke tilknytning til hverandre. De er alle mindreårige, og ønsker kun å stå frem anonymt.
- Når du blir tatt for bruk av hasj av politiet, blir du innkalt på en bekymringssamtale hos politiet. Her leter de ikke etter grunnen til at du har røyket hasj, om det er noe i livet som utløser røykingen eller noe. De er kun ute etter å putte deg på «pissings» (urinprøve red. anm.), forteller en 17-åring fra Vestby til avisen.
En annen av ungdommene forteller at fire politimenn dukket opp på døren for å ransake huset til familien, etter han ble tatt for cannabisbruk.
- Ungdomskontaktene som avhører deg i bekymringsmøtet er lite imøtekommende og lite forståelsesfulle. Det eneste de er interesserte i er hvordan vi fikk tak i narkotikaen og andre brukere. De overkjører deg helt når du er inne til avhør, mener den 16 år gamle gutten fra Ås.
– Presser ut informasjon
Alle de tre sier de skjønner at politiet er på jakt etter narkotika, men føler at politiet lyver og utpresser.
- Når politiet finner en bruker av cannabis, presser de brukeren til å utlevere telefonen sin for at politiet skal finne mest mulig informasjon. Politiet krever også å få se gjennom Facebook-profilen til brukeren, påpeker 17-åringen fra Vestby.
Han sier denne påstanden kan bevises gjennom flere tilfeller.
Til meg sa de: «Enten gir du meg koden til telefonen nå, eller så tar jeg den med på kontoret»
16-åringen fra Ås mener at politiet innbringer ungdom til bekymringssamtale for hasjbruk, uten tilstrekkelig bevis.
- Her presser politibetjentene ungdommen til å utlevere informasjon og det føles som utpressing.
Virker som politiet jakter
En siste ungdom fra Ås går også hardt ut mot politiets metoder.
- Det virker som om politiet bruker mer tid på å finne brukerne fremfor langerne av hasj og andre rusmidler. Det virker som om politiet «jakter» etter folk som har prøvd det, mener 17-åringen.
Lars Erik Veseth, leder for forebyggende enhet ved Follo politidistrikt, sier den forebyggende enheten har et stort fokus på å hindre narkotikaavhengighet hos unge.
- Politiet har mange oppgaver. Vi har stort fokus på narkotikabruk, og vi jobber for å komme inn så tidlig som mulig. Det er en tydelig sammenheng mellom narkotikabruk, annen kriminell virksomhet og ellers andre problemer for ungdommene. Politiet som jobber på forebyggende seksjon bruker derfor tid på å hjelpe ungdom til å slutte med narkotika før det utvikler seg.
Skal forhindre kriminell utvikling
Enhets-lederen forsvarer bekymringssamtaler og politiets fremgangsmetoder.
- Bekymringssamtalene skal brukes for å forhindre en kriminell utvikling. Under samtalen skal vi sammen finne de tiltakene som må til for å stanse en utvikling i feil retning.
Veseth forklarer at politiet har mange positive tilbakemeldinger på ruskontrakt, eller «pissings», som ungdommene kalte det.
- Tilbakemeldinger fra mange hold, både fra ungdommene selv, deres foreldre og de som har samtalene er svært positive. Vi hører også at noen ungdommer på ruskontrakt klarer å lure seg unna utslag på urinprøvene. Dersom dette er tilfelle lurer de seg selv. Vi har dessverre noen tilfeller der urinprøvene gir utslag og kontraktene blir brutt. Vi forsøker da å finne andre tiltak for å hjelpe ungdommen i samarbeid med andre aktører i kommunene.
Ransaking med retten på sin side
Om ransakningene og utpressingen av informasjon sier Veseth følgende:
- Når en ungdom blir anmeldt for et straffbart forhold, det gjelder også ved narkotikaforhold, har politiet anledning til beslag og ransaking av mobiltelefon og data for gjennomgang og sikring av bevis. Dette etter samtale med jurist/retten og da med tillatelse til ransaking og beslag. Når dette skjer så blir den anmeldte bedt om koder, slik at gjenstandene kan utleveres eier raskere enn om politiet må gå andre veier for å få tilgang til innholdet.
Han forklarer videre at bekymringssamtale er en plikt.
- Politiet er pliktig til å sende bekymringsmeldinger til barnevernet når vi opplever noe bekymringsverdig. Da underrettes foreldrene og ungdommen, og det vil ofte bli gjennomført en bekymringssamtale eller i et avhør. Dette er ikke et ultimatum, men en orientering.
Lederen av forebyggende enhet forstår at ungdommen da kan føle det ubehaglig å være hos politiet.
- Vi forstår at ungdommen selv kan føle dette ubehagelig. Spesielt i bekymringssamtalen og ved avhøret hos politiet. Vi jobber hele tiden med å bli bedre, og vi er glade for innspill fra ungdommene selv.
Og utviklingen er positiv, skal vi tro politiet.
- Jeg vil pressisere at de tiltakene vi gjør er for å hjelpe ungdommene, og vi ser en positiv utvikling på ungdomsmiljøet i Follo. Ungdomskriminaliteten går stadig ned, og vi har en god relasjon til svært mange ungdommer. Men dessverre så ser vi helt klart også at mange ungdommer sliter med narkotika i dag, og at dette får svært uheldige konsekvenser for disse, deres familer og omgangskrets.
"Dealingen" fortsetter
Ungdommene fra Ås og Vestby går også hardt ut mot det forebyggende arbeidet politiet gjør.
- Politiet sitt forebyggende arbeid fungerer ikke, og det virker mer som skremselspropaganda fremfor forebyggende tiltak. "Dealing" på skolen fortsetter etter at politiet har hatt en ransakning, og som en person «inne» i miljøet endrer ingenting seg etter et politibesøk, forteller Vestby-gutten.
Politiets ransakninger med politihund har vært og er omstridte. Også guttene reagerer på politiets bruk av denne metoden.
- Politiet har gjentatte ganger brutt loven på skoler, med narkotikahund. De opptrer arrogante når vi som elever og våre vernearbeidere sier ifra når politiet opptrer på ulovlig vis.
Skolene er ikke arena for rus
- Vi besøker skolene fordi skoler ikke skal være en arena for bruk, kjøp og salg av narkotika. Vår tilstedeværelse er ikke rettet mot enkeltpersoner eller miljøer. Vi vil sørge for at skolene ikke skal være arena for rus. Vi har en god dialog med skolens ledelse om slike besøk på skolene, forklarer Veseth som er ansvarlig for besøkene.
Han sier videre at politiet forsøker å fortelle eleven bakgrunnen for at de er der.
- Noen av kommentarene ungdommene henviser til viser imidlertid at vi ikke har lykkes med å nå frem med budskapet til alle. Dette tar vi med oss videre og skal forsøke å snakke enda mer med elevene om dette. Etter endring/pågående evaluering av regelverket har ikke politiet anledning til å være til stede i klasserommene med narkotikahund, men det har imidlertid aldri vært begrensninger på politiets tilstedeværelse på skolenes fellesarealer, dette er fullt lovlig.