– Noe måtte jeg jo bli

Nysgjerrig: Lars Fredrik Svendsen var i går tilbake på Malakoff videregående skole og filosoferte litt rundt begrepet frihet. Foto: Espen Vinje

Nysgjerrig: Lars Fredrik Svendsen var i går tilbake på Malakoff videregående skole og filosoferte litt rundt begrepet frihet. Foto: Espen Vinje

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

– Noe måtte jeg bli, sier Lars Fredrik Svendsen 25 år etter han forlot Malakoff videregående skole.

DEL

I dag er professor Svendsen en meget anerkjent filosof med en omfattende samling bøker på samvittigheten.

I november skal han til Moskva for å snakke om frihet, noe han også gjorde i går. Til glede for en beskjeden gruppe Malakoff-elever.

– Frihet er muligheten til å omsette verdier, sier han.

Navlelo

– Men den selvopptatte finner ikke noen mening med livet med å dyrke og lete i seg selv, uten å finne annet enn navlelo. Og det er et paradoks at mange som vil ha ubegrenset frihet også søker tilhørighet. Det går ikke, sier Svendsen til den lyttende forsamling.

– Kanskje er løsningen på frihet å gi seg selvpålagte begrensninger.
Svendsen er en opptatt mann og har sjelden tid til å ta med skoleelver på en filosofisk reise av denne typen.

– Men det er hyggelig å være tilbake på gamle trakter, sier han 25 år etter selv å takket farvel til videregående skolearbeid.

Premisser

Elevene fikk en reise i tid og problemstillinger, at begrepet frihet innebærer mer enn man skulle tro og spørsmålet om frihet kan være mulig i et univers med naturlover.

– Frihet er retten til å velge feil, noe alle gjør og bra er det. Dessuten er det retten til å være umoralsk, selv om det er umoralsk å være umoralsk. Det har med ansvar å gjøre, sier professoren som beskriver filosofi som et ikke ferdigtygd refleksjonsarbeid.
Sett i lys av erfaring må vi si oss enig i Svendsen påstand om at mennesker i meget begrenset grad vet sitt eget beste.

Bok om ensomhet

Professoren har i hele sin karriere som filosof vært en ivrig bidragsyter i samfunnsdebatten, noe hans mange bøker også viser.

– Jeg skriver for tiden på en bok om ensomhet. Det er ikke på langt nær så kjedelig som man skulle tro, ler forfatteren som har skrevet bestselgere som Kjedsomhetens filosofi, Ondskapens filosofi, Frykt og Mote, et filosofisk essay for å nevne noe av det han har begått av meningsformidling på, etter hvert, en rekke språk.
Interessant er filosofens betraktninger rundt det han kaller for negativ frihet; en frihet som preget av et fravær av begrensninger, eller at man ikke hindres i å gjøre noe galt.

– Den positive friheten? Det er litt vanskeligere, sier han og tyr til den enkle forklaringsvarianten at individet styrer seg selv.

– Under alle omstendigheter vil vi uten lese- og skriveferdigheter oppleve en frihet som er sterkt redusert.
Og så er det spørsmålet om hva friheten skal brukes til?

– Mange er veldig opptatt av selvrealisering, og mange lykkes dårlig med det, sier han.

Artikkeltags