I selskapets regnskaper inngår også et asylmottak som drives på Otta, men det er virksomheten på Elvestad i Hobøl som genererer mesteparten av inntektene.
Fra 2010 og fram til nå, har Ostra Consult AS som eies av Olav Caledonio Strand og Pål Richard Diskerud, bokført statlige driftsinntekter på hele 113 millioner kroner for mottakstjenestene. På det har eierne tjent 13–14 millioner kroner, og i fjor bevilget de seg et utbytte på 2,5 millioner kroner.
Driften er bunnsolid, og blant kredittselskapene er Ostra Consult ranket med toppkarakter over hele linja.
– Pengene pløyes tilbake i virksomheten, sier Olav Strand når Moss Avis snakker med ham om asylmottakets drift.
25 arbeidsplasser
I dag befinner det seg 150 asylanter på mottaket. 20 av disse er på forsterkede tiltak eller på tilrettelagt avdeling som det nå heter. Personene her har et ekstra behov for psykisk hjelp.
Mottaket gir jobb til 25 personer, og blant de ansatte hvor det også finnes tidligere asylanter, beherskes 25 språk. Det betyr at det ikke er språket det står på når det skal kommuniseres med asylantene.
Har spesialplasser
Ostra Consult er nå inne i det første året av et seks års anbud, et anbud selskapet vant med minimal konkurranse.
– De 20 spesialplassene som er lagt hit, gjør det mindre attraktivt for mange selskaper å drive mottaket, sier Olav Strand.
Asylmottaket i Hobøl er et av fire på landsbasis med denne type spesialtilbud, og på denne avdelingen er det asylanter fra hele Østlandet.
Det stiller ekstra kvalifikasjonskrav til så vel personalet som til ledelse og eiere.
'– Vi har en meget god faglig stab, sier Olav Strand som selv har en mastergrad i påvirkningspsykologi.
Ro og orden
I kommunen har asylmottaket i Hobøl er rykte på seg for å være et sted med ro og orden Det er da også noe ledelsen setter sin ære inn på å sørge for.
Det legges stor vekt på asylantenes personlige ansvar, og ting som ikke kan ryddes opp i der og da, ender fort som politisaker. Ledelsen ønsker å være synlig og viker ikke unna for konflikter.
– Nei, og vi betenker oss ikke på å tilkalle politiet om nødvendig. Og de rykker da også raskt ut fordi de vet at når vi først ringer, så er det alvor, sier Olav Strand.
Vanligvis tilbringer de 150 asylantene seks til åtte måneder i Hobøl før andre løsninger kommer inn.
Rundt en tredel av asylantene venter på å bli bosatt, mens en tredel venter på endelig svar på asylsøknadene. Resten har fått endelig avslag og skal egentlig bare transporteres hjem.
– Kort sagt kan du si at 60 prosent av asylantene ikke skulle vært her i det hele tatt, sier Olav Strand.
Bør dra hjem
Det er til land som Etiopia, Eritrea Iran og Somalia som de fleste asylantene skal tilbake til. Tidligere har Iran sagt nei til å motta asylsøkere som ikke vil hjem. Nå er det i ferd med å endres. Dermed kan flere iranere sendes tilbake.
Det er ingen mening i at asylanter som har fått endelig avslag på opphold i Norge, fortsatt skal være her
– Det er ingen mening i at asylanter som har fått endelig avslag på opphold i Norge, fortsatt skal være her. De har ikke rettigheter her, og de bør sendes tilbake så fort som mulig. I debatten om asylsøkere er det altfor mye stakkarsliggjøring. Vi kjenner asylanter på godt og vondt det, og vet at det er noen få som hele tiden forsøker seg ved å flytte fra det ene mottaket til det andre og gjør alt for å trenere en hjemsendelse. Det er ingen mening i å premiere en slik oppførsel, sier Olav Strand.
Politiet
At politiet henter ut asylanter uten lovlig opphold, mener Strand er bra.
– Det sender viktige signaler til andre som burde ha reist, og som vet at neste gang er det deres tur til å bli hentet om de ikke drar frivillig. Vi har et godt forhold til politiet, sier Olav Strand.
At han i det hele tatt begynte å jobbe med asylanter i Hobøl, var tilfeldig, men som en mann med mangeårig bakgrunn fra internasjonalt hjelpearbeid fra flere land, ønsket han å jobbe med mennesker fra den 3. verden da han bestemte seg for å komme tilbake til Norge.
Gjennom et bekjentskap med Pål Richard Diskerud og hans asylmottak i Mysen, ble den aktuelle eiendommen som nå brukes som asylmottak på Elvestad, kjøpt gjennom Diskeruds selskap Jonatan AS.
Får nesten fire million
Asylmottaket belaster ikke kommunens budsjetter, mener rådmann Bjørn Sjøvold.
For 2014 får Hobøl kommune 3,9 millioner kroner i statlig vertstilskudd. Grunnsatsen er på 477.000 kroner. Ut over det får kommunen drøye 950.000 kroner i tilskudd for de 130 ordinære plassene. For de 20 forsterkede plassene gis et tilskudd på nær 2,5 millioner kroner.
Kommunen får også tilskudd for mottaksplasser i skolen og tilskudd per barnehageplass.
På sin side må kommunen bekoste tjenester som barnevern, helsesøster, legetjenester og voksenopplæring.
Rådmann Bjørn Sjøvold mener kommunen ikke taper økonomisk på å ha et asylmottak, men han ønsker ikke spesifikt å gå inn på hver enkelt post.
– Så mottaket belaster ikke kommunebudsjettet?
– Nei. Og vi har et godt samarbeid med mottaket, sier rådmann Bjørn Sjøvold.