Rause Morsa ga bort 50.000

 Moss by- og industrimuseum ved Torill Wyller mottok 50.000 kroner fra Venneforeningen Morsa 1833 ved Jørn Ramberg.

Moss by- og industrimuseum ved Torill Wyller mottok 50.000 kroner fra Venneforeningen Morsa 1833 ved Jørn Ramberg. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Venneforeningen Morsa 1833 ga torsdag 50.000 kroner til Moss by- og industrimuseums prosjekt Verket 20.

DEL

Venneforeningen Morsa 1833 har blant annet i sine vedtekter å «støtte opp om arbeidet til Moss by- og industrimuseum i samarbeid med andre kulturaktiviteter i området, skrev Jørn Ramberg i venneforeningen før overrekkelsen og fortsatte:

Æresmedlemmer

– I en rekke år har foreningen avsatt en del av overskuddet til bruk i jubileumsåret for Mossekonventionen. Foreningens styre har nå besluttet å gi en pengegave til prosjektet «Verket 20» i regi av museet. Overrekkelsen blir første post på programmet på foreningens årsmøte, som avholdes på museet. Umiddelbart etter dette vil det ble utnevnt 3 nye æresmedlemmer i foreningen, for sin store innsats for foreningen gjennom en rekke år.
Dette er Amund Rydland, Rolf Ulsrud og Jan Bekkevold.

Foredrag søndag

Søndag inviterer Moss by- og industrimuseum til foredraget «Kampen om kokene, arbeiderkollektivet ved M. Peterson & Søn» ved Egil J. Skorstad, professor i organisasjon og arbeidslivsfag ved Høgskolen i Østfold.
Om bakgrunnen for foredraget til Skorstad skriver museet:
På 1950-tallet ble det gjennomført en studie av arbeidsvilkår blant produksjonsansatte ved M. Peterson & Søn i Moss. Hovedresultatet fra dette arbeidet – boken «Arbeiderkollektivet» av Sverre Lysgaard – er siden den gang blitt stående som en klassiker i Skandinavisk arbeidslivsforskning.
«Arbeiderkollektivet» dreier seg om hvordan underordnede på den tiden ordnet seg på uformelle måter for å mestre utfordrende arbeidsforhold på en best mulig måte.

LES OGSÅ: Ville lære mer om Morsa Aquavit 1833

Utvikling til nyere tid

For om lag ett år siden startet et nytt prosjekt for å finne ut av «Arbeiderkollektivets» skjebne etter alle de årene som har gått siden den første forskergruppen besøkte bedriften.
Professor Egil J. Skorstad fra Høgskolen i Østfold deltar i dette prosjektet og vil orientere litt om de foreløpige resultatene fra arbeidet.
Hovedformålet er å si noe om hva fenomenet dreier seg om, hvorvidt det fortsatt eksisterte på slutten av bedriftens levetid, om det hadde opphørt å eksistere eller om det hadde endret karakter.

Artikkeltags