Selvdyrket er veldyrket

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Mye av det som havner på matbordet hos familien Henriksen Nessheim i Son er dyrket rett utenfor døren. Mamma Marianne har alltid vært opptatt av hvor maten kommer fra, og interessen ble ikke mindre da hun fikk barn.

DEL

I den trivelige hagen i Son har hun gode muligheter til å dyrke interessen. Samtidig får barna et innblikk i hvordan maten faktisk blir til, og hvor mye jobb som ligger bak matproduksjon.

Der er både sprøytemidler og kunstgjødsel bannlyst. I stedet bruker hun andre metoder mot ugress og skadedyr, og naturlig gjødsel for å få planeten til å trives.

Dette både for å unngå uønskede stoffer i maten, og fordi frukt og grønnsaker tar til seg mer smak og næringsstoffer hvis de får utvikle seg i riktig tempo.

Salat, squash, sukkererter og jordbær

Selv om enkelte insekter kan være til besvær, hører de hjemme i økosystemet. Og noen er helt avgjørende for pollinering. Derfor ønsker hun også å legge forholdene til rette for dem, og i et hjørne av hagen er det satt opp et eget insekthotell med forskjellige hulrom hvor insektene kan trekke seg tilbake.

Regnvann blir samlet opp i en stor tank og brukt til vanning av bedene. For å bli kvitt ugress hender det at hun tyr til eddik.
– Da blander jeg én del 7 prosent eddik og tre deler vann og sprayer på. Det er ikke farlig, men plantene liker det ikke, forteller hun.

I bedene finner man utallige blomster og nytteplanter som urter, bærbusker og frukttrær. Hun dyrker salat, squash, sukkererter og jordbær. Drivhuset har mannen hennes bygget med utgangspunkt i noen gamle vinduer, og der vokser tomater, druer og chili. Aspargesen gir god avkastning allerede tidlig på sommeren.

Gulrøttene sås i flere forskjellige farger, og dermed er det litt ekstra spennende for barna å trekke dem opp av jorda. Henriksen Nessheim har prøvd ut en rekke grønnsakssorter gjennom årene.

– Men nå dyrker vi bare det vi faktisk spiser, sier hun.

Se video til høyre i artikkelen eller om du leser oss på mobil, nederst: Slik får du hanen tilbake. 

Anbefaler å ha høner

Hun tar seg tid til å prøve og feile, og bedene er i kontinuerlig endring. Plantene blir gjerne flyttet rundt mange ganger før de finner sin endelige plass. Dem får hun blant annet kjøpt billig på hageloppemarked i hagelaget hvor hun er medlem.

I fjor gikk familien på fire til anskaffelse av en flokk med ni høner og en hane. Barna Mira (10)og Kristoffer (7,5) har sine egne høner, og hjelper til med stellet. Akkurat nå er hønene mest opptatt av å ligge klukk, men ellers leverer de godt med egg.

– Det er moro å kunne plukke egg fra bortskjemte og lykkelige høner, sier Henriksen Nessheim.

Som relativt ferske hønseeiere er det en god del å sette seg inn i. Men det er slett ikke umulig å holde høner i en vanlig hage, og hun mener ikke at det er veldig komplisert.

– Hvis man har interessen og muligheten, så vil jeg anbefale å ha høner, sier hun.

Bur og hønsegård må holdes rent, men hønsemøkken tjener som gjødsel i bedene når den har vært gjennom en komposteringsprosess. Hønene får økologisk hønsefor som basis. Mais og solsikkefrø er snacks.

VIDEO: Kyllingene får eggeplomme! Se videoen til høyre i artikkelen, eller hvis du leser oss på mobil: nederst.

– Gode muligheter for å lykkes med egne grønnsaker

Det er mange som har falt for ideen om å dyrke sine egne urter og grønnsaker. Anette Lie fra Våler, som daglig treffer hageentusiaster i sin jobb på plantasjen, merker godt den økende interessen for selvdyrking.

Lie har utdanning innen økologisk landbruk fra Høgskolen i Hedmark, og synes det er gøy å kunne gi tips og råd når kundene kommer med sine mange spørsmål. Hun ser blant annet stor etterspørsel etter pallekarmer, som brukes som opphøyde bed.

Urter er populært, men ofte har krydderurtene trange kår i de små pottene de kommer ifra supermarked eller hagesenter. Selv om de fort visner hvis de blir stående i potta, er det ikke vanskelig å få dem til å leve videre.

– Et godt tips er å klippe dem ned til over de to nederste bladene, dele dem i to eller fire og plante dem ut hver for seg. Da vokser de opp igjen som kraftigere planter, forteller hun.

Plukksalat og reddiker er populære vekster som man kan høste gjennom hele sesongen. De spirer ved under ti grader, men kan sås gjennom hele sommeren slik at man stadig får ny avling. På plukksalaten høster man bladene etter hvert som de er klare, og det vokser fram nye. Begge deler er enkle å få til.

– Men vi ser også en interesse for ting som potet, løk og mais, forteller hun.

Maisen bør sås tidlig innendørs, og plantes ut i klynger i stedet for i rekke. Poteter kan man sette nå, og de liker porøs jord. Høster man tidlig, får man små poteter. Venter man til høsten når de har vokst seg større og fått tykkere skall, kan de tåle lagring. Har man satt løk tas disse opp utpå høsten. Løken skal tørke i sola før den lagres kjølig.

– Det lukter utrolig godt av fersk løk, sier Lie.

Vårløk, purre og gressløk er andre gode løktyper.

Spiselige blomster

Tomater, paprika og chili er også veldig populært. Månedsjordbær er i vinden og gamle slagere som stikkelsbær er på vei tilbake.
– Det har også blitt veldig populært med spiselige blomster som blomkarse og fioler, sier hun.

De fleste planter kan settes ut når det er over ti grader ute, mens chili og paprika trives best når temperaturen runder femten grader.
Lie mener det er flere gode grunner til å stikke fingrene i jorda.

– Du vet hva som er i maten, og du får grønnsaker som smaker utrolig godt. Men det største er gleden over å dyrke selv, sier hun. 

Artikkeltags