Det har gått over fem år siden Hølen skole måtte stenge dørene på grunn av lekkasjer og råte. I mellomtiden har hølenselevene pendlet til Son, mens en rekke alternativer for skolens fremtid blitt lansert, diskutert og forkastet.

Men nå er tegningene til en splitter ny skole ferdige, og i slutten av forrige uke ble anbudet lagt ut på Doffin, med frist 29. august.

Sparer gamlebygget

Bak utformingen av bygget står det Namsos-baserte firmaet Espen Aursand Arkitektkontor AS.

Den splitter nye skolen blir en en-parallell 1-7 skole, med plass til 196 elever, men med mulighet for utvidelse. Den skal bygges på grusbanen ved den nåværende skolen.

- Gymsalen og mellombygget blir revet. Gamlebygget blir stående, men skal ikke være en del av skolen, forteller leder for byggekomiteen, Erik Røhne (V).

Byggene som rives blir erstattet av en todelt skolegård. Skolegården skal blant annet omfatte ballbinge, amfi, skøytebane, bordtennisbord og basketstativ. I den øvre delen blir det fugleredehuske, klatrepyramide, gressvoller og huskestativer.

Knapp tid

Håpet er at byggearbeidene kan settes igang til høsten.

- Vi håper at skolen skal være ferdig til skolestart 2015. Byggetiden blir knapp, så det skal bli spennende å se om det holder, sier han.

Både tillitsmann fra skolen, representanter for innbyggerne i Hølen og skolesjefen har vært involvert i planleggingen av den nye skolen.

Røhne innrømmer at det har vært noen tøffe tak i byggekomiteen.

- Men når vi først ble enig om at det skulle bli skole og fikk utkast på en løsning i desember, har vi jobbet bra, sier han.

Balansegang

Ifølge Irene Beatrice Brevad, prosjektkoordinator Eiendom i Vestby kommune, har brukerne vært representert i byggekomiteen og generelt vært involvert for å si sitt om utformingen av skolen.

- Det er viktig å lytte til brukerne som tross alt er de som skal bruke bygget etterpå. Vi må selvsagt balansere alle gode ønsker og behov mot økonomien, noe vi håper vi har klart, sier hun.

Kombinerte funksjoner

I valget av løsninger har det for kommunens del vært viktigst å få en moderne skole der ansatte og elever får et godt læringsmiljø og gode muligheter for lek utendørs.

Brevad forteller at man har kombinert flere av spesialrommene så de kan brukes til ulike funksjoner. For eksempel er sløyd, kunst & håndverk og naturfag i ett og samme rom, som kan brukes til de forskjellige formålene til ulik tid.

- To at de største klasserommene på 77 kvadratmeter kan deles i to med en skillevegg. Her er det derfor plassert en tavle «smartboard» i hver ende samt nok dører slik at de kan brukes som separate klasserom, sier hun.

Det er ikke klassiske korridorer mellom klasserommene, men noe som kalles fellesareal med ekstra bredde som kan brukes som grupperom i tillegg til de som allerede finnes i tilknytning til klasserommene. Ytterveggene utføres i miljøvennlig gran, som vil grånes.

- Mot dette har vi inngangsdører i spreke, synlige farger som lime, gul og rød, med tanke på universell utforming. Fargene vil gå igjen både innendørs og uthomhus, sier Brevad.

Gymsalen er tenkt brukt til både gym, idrett og kulturarrangementer, og får et amfi som kan trekkes ut fra veggen og mulighet for stor scene på gulvet.

- Dette kommer til å bli en flott skole som vi håper innbyggerne i Hølen vil trives på, både på dagtid – og kveldstid siden skolen er tilrettelagt for flerbruk, sier Brevad.

Kritisk

Selv om nye Hølen skole er etterlengtet, er det ikke alle som er like fornøyd med løsningene som er valgt.

Mikael Holmberg er nærmeste nabo til det som i dag er en grusbane, og som nå blir byggeplass for den nye skolen. Det er først og fremst selve flerbrukshallen han stusser over.

- Det er kommet flere store idrettsanlegg i kommunen de siste årene, hvor man har forskuttert tippemidler. Spørsmålet er om vi skal prioritere enda flere slike anlegg, sier han.

Flerbrukshallen er ni meter høy, og utformet som en massiv, rettlinjet kube, som står i kontrast til resten av skolebygget.

- Det ser ut som en lagerbygning. Og det kan være pent, men jeg ser ikke hvordan det harmonerer med småhusbebyggelsen og naturen her, sier han, og fortsetter:

- Det virker som en veldig enkel løsning, og det koker ned til spørsmålet om man skal kunne stille krav til utforming i boligstrøk eller ikke, sier Holmberg, som mener at svaret må være ja.

Under bakken

Han understreker imidlertid at han ikke ønsker seg et bygg som skal se ut som om det er gammelt.

- Men dette passer bare ikke inn. Nå hadde man hatt mulighet til å bygge noe som lokalsamfunnet kunne være stolt av, sier han.

Holmberg understreker at han har forståelse for dem som er utålmodige etter å få en ny skole i Hølen, og synes det er trist at det har tatt så lang tid.

- Men det må finnes andre måter å gjøre det på, sier han.

Som nabo kommer han til å sende inn innspill som går på det estetiske.

- Hadde det for eksempel ikke vært mulig å legge det delvis under bakkenivå? Det hadde kostet mer å bygge, men ville kanskje vært besparende i lengden, siden dette bygget krever mye energi. Dessuten ville det bli mindre dominerende i landskapet, sier han.  

God prosess

Velforeningsleder Ane Marta Rasmussen sier at velforeningen først og fremst er fornøyd med at byggekomiteen jobber på, at det er sendt ut tegninger og nabovarsel slik at de berørte partene kan komme med innspill, og at saken beveger seg fremover.

Hun understreker også at skolesaken er viktig for å ha et levende lokalsamfunn.

- Skolesaken har engasjert mange, og oppfattelsen fra vellets side er at det er viktig å få skolen på beina igjen, sier hun.

Selv om utformingen av flerbrukshallen vekker reaksjoner, er hun glad for at en slik hall er med i planene. Intensjonen er at skolen skal stå klar i august 2015. Men hun mener at det er viktigere at det er en god og kvalitetssikret prosess, og at det som kommer er et bra bygg, enn at det står klart akkurat til skolen starter.

For liten?

Stine Hesjedal er bosatt i Hølen, og er godt fornøyd med at skolesaken nå endelig ser ut til å løsne for alvor. Hun er mor til Theodor på to år, og føler seg dermed trygg på at skolen kommer på plass i god tid før han begynner på skolen.

- Det er veldig viktig at Hølen får skole igjen. Det er deilig for barna å slippe buss, og kunne gå til skolen. I tillegg er Son skole full, og det er veldig mange barn her, sier Hesjedal som mener at mange har valgt å bosette seg i Hølen nettopp på grunn av den lokale skolen.

Hun mener også at det er vanskeligere for hølensbarna å bli kjent med hverandre når de er spredt i ulike klasser på Son skole.

Samtidig tviler hun på at skolen vil stå klar til fristen. Hun stiller seg også undrende til størrelsen på skolen, når de andre skolene i Son allerede er for små.

Ikke krav

Irene Brevad er enig i at tiden er knapp, og mener at dette er en av de store utfordringene i prosjektet. Når det gjelder estetikken og tilpasningen til eksisterende bebyggelse, sier hun at valget av treverk i stedet for mur er en måte å tilpasse seg den eksisterende bebyggelsen.

- Men jeg vil understreke at det ikke er noe krav om at det som bygges på grusbanen skal tilpasses eksisterende bebyggelse da det er utenfor vernesonen. Selve skoledelen som er mest synlig og ligger i front av skolen har også et skrått takoverbygg som gjør at skolen visuelt sett virker mindre enn det den er. Hallen bak er bevisst lagt der for å bli mindre synlig, sier hun.

- Vi mener den arkitektoniske estetikken på skolen er godt ivaretatt gjennom de arkitektoniske løsningene, kommenterer Røhne.

Skolen er bygget etter prognoser fra skolesjefen og planlagt utbygging i området. Brevad sier også at størrelsene på kullene varierer.

- Totalt antall elever ligger i underkant av 130 pr i dag. Skolen er bygget slik at det er mulig med byggetrinn 2 hvis det skulle bli nødvendig en gang i fremtiden. 

Det stemmer at kommunen vil søke om spillemidler til hallen, ballbingen og amfiet utendørs.

- Antatt samlet søkesum er 4 – 5 millioner. Man har ingen garanti for at midlene kommer inn. Først handler det om å lage så gode søknader at de blir godkjent. Det er en pott med penger som deles ut hvert år og administreres av Akershus fylkeskommune, så vi må stille oss i kø sammen med de andre kommunene i Akershus som også skal ha sitt, sier Brevad.