- Verdt en egen kjøretur til Son

Sjarm som gir kjellerrestauranten et autentisk preg, mener  Pølsa & Vaffel'n.

Sjarm som gir kjellerrestauranten et autentisk preg, mener Pølsa & Vaffel'n.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Vi forsøker ikke å bli odiøse og tilrane oss terminologien fra Michelinguiden, men «Pølsa og Vaffel’n» har stanset i Son og inntatt et både velsmakende og hyggelig måltid på Ristorante24, vel verdt reisen sørfra.

DEL

Selv om Son sentrum pregs av graveaktiviteter med alt fra maskiner til skje og børste har sentrumet sin iboende sjarme. En sjarme som smitter og gir den vesle kjellerrestauranten et autentisk preg som vekker minner om spiseopplevelser langs støvelen sør for alpene.

Etter å ha passert en liten og trivelig uteservering og et par trappetrinn er vi inne i restauranten. Et avlangt rom som på tross av vinduene ut mot gaten har et hyggelig kjellerpreg. Stilen er enkel og uformell og balanserer mellom intimt og trangt. Ved inngangspartiet har servitørene sin base for skjenking og utlevering av drikke mens det i andre enden bakes pizza og tilberedes menyens øvrige retter.

Gjennomført italiensk

Menyen er gjennomført italiensk med et godt utvalg av pizza samt forretter, pasta, hovedretter og desserter. Utvalget er slik en ofte ser det på tilsvarende steder i Italia.

Utvalget av drikke er begrenset til et greit sammensatt vinkart med utelukkende viner fra Italia. For Vaffel’n var savnet av godbiter fra Piemonte iøynefallende. Litt gjæret druesaft fra nebbiolo- og barberadruer hadde vært på sin plass. Ellers greit utvalg av importert flaskeøl samt mineralvann. Savner et godt alkoholfritt alternativ utover lovpålagt, (udrikkelig) alkoholfri vin. En god ufiltrert eplemost hadde gjort stor nytte.

Ristorante24 er nok mest kjent for sin pizza. Med etter et utall av positive minner om innhogg fra pizzamenyen, ønsket vi denne gangen å teste resten av menyen. Vi valgte å dele en porsjon med Bruscetta Miste – tre ulike typer landbrød grillet med olivenolje og toppet med henholdsvis sopp, olivepaté og 4 gratinerte oster. En solid og autentisk forrett med gode smaker.

På den perfekte siden av skalaen

Vaffel’n bestilte Risotto allo scoglio, sjømatrisotto og Pølsa endte opp med Merluzzo alla parmigiana, torsk med aubergine, mozarella og parmesan til hovedrett. Risotto er en rett som krever presisjon på kjøkkenet.

Vaffel’n mener at den skal serveres når risen fortsatt har litt bitt i kornene og absolutt ikke er grøtete. Her levde kjøkkenet opp til forventningene. Rekene, blåskjellene og torsken i risottoen var også på den perfekte siden av skalaen. Ikke gummiaktig eller ihjelkokt.

Det som trekker ned er at retten serveres i en slags åpen calzone, et deigrede som suger til seg all væske og som blir alt for mektig å sette til livs. Pølsas torsk var passe salt og flaket seg perfekt. Frisk tomatsaus og godt balansert topping med ost, aubergine og brødsmuler.

God avslutning

Dessertene var en helt grei Tiramisu og en Panna Cotta som ikke går over i historiebøkene som annet enn ordinær. Når et glass med pudding toppes med et lag bærsaus ender man opp med mye saus i starten og ikke noe til slutt…

Med tanke på at morgendagen var arbeidsdag valgte vi å dele en halv liter med hvitvin laget på Veneto fremste hvitvinsdrue: garganega. En frisk lett mineralsk vin som passet til det som ble fortært. Isvann var gratis og ble fylt på. God espresso avsluttet måltidet.

Kommer gjerne igjen

Servicen var hyggelig men ikke helt profesjonell. Vi klarte greit å kommunisere med vår servitør, men kommunikasjonen burde ha foregått på norsk. At isvannet er lunkent og kommer i en varm mugge er heller ikke særlig bra. Feilen ble rettet opp med en gang vi poengterte dette. Altså på det jevne men ikke noe mer.

For to godt mette gjester kom regningen på akkurat 1100,- kroner, noe som absolutt må sies å være akseptabelt Vi gjentar gjerne besøket.

Artikkeltags