– Vi måtte kjempe mot hjelpeapparatet

I august 2012 døde den 21 år gamle jenta av overdose.

I august 2012 døde den 21 år gamle jenta av overdose. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Datteren (21) døde av en overdose i 2012, etter at foreldrene hadde kjempet forgjeves for å få henne tvangsinnlagt.

DEL

I en tilsynssak konkluderer Fylkesmannen med at kommunen og sykehuset brøt loven i forbindelse med oppfølgingen og behandlingen av 21-åringen. Fylkesmannen mener at kommunen ikke har vurdert bruk av tvang på en juridisk og faglig forsvarlig måte. De mener også at verken Moss kommune eller Sykehuset Østfold gjorde nok for å bistå 21-åringen med nødvendig helsehjelp fram til hun døde.

Foreldrene beskriver de siste par årene før datterens død som en kamp mot hjelpeapparatet:
– Ikke bare måtte vi ta påkjenningen med at datteren vår var rusmisbruker. Vi måtte også kjempe mot hjelpeapparatet, og det opplevde vi som familie som en veldig belastning. Vi følte at vi ikke ble tatt alvorlig, sier foreldrene, som er tilfreds med Fylkesmannens konklusjon.

Rusproblem

Datteren var skoleflink og kom fra et ressurssterkt hjem, men begynte tidlig å ruse seg.
– Vi oppdaget at hun begynte å endre seg i tiende klasse, sier foreldrene.

På kort tid utviklet jenta et aggressivt rusproblem. Med foreldrenes hjelp klarte hun å likevel å gjennomføre det første året på videregående.

17 år gammel ble jenta tvangsinnlagt på en institusjon, hvor hun ble i et drøyt år. Etter dette flyttet hun inn i en egen leilighet, til tross for at foreldrene ønsket å få henne hjem. En stund gikk det tilsynelatende bra, men så oppdaget foreldrene at rusmisbruket eskalerte.

Det ble opprettet en gruppe rundt datteren, med representanter fra kommunens rus- og psykiatritjeneste, sykehuset (Sosialmedisinsk poliklinikk) og fastlegen.
– Men etter at hun fylte 18, fikk vi ikke innsyn i hennes journaler. Vi ble møtt med taushetsplikt, sier foreldrene.

Vi står maktesløse overfor et lovverk om taushetsplikt, og et hjelpeapparat som mener at retten til å bruke tvang er en nesten umulig oppgave

LES OGSÅ: – Knusende dom fra Fylkesmannen

Ba om tvang

Datteren gjorde seg utilgjengelig for hjelpeapparatet, tok ikke telefonen og møtte ikke opp til avtaler. Hun var også flink til å skjule problemene, fordi hun var veltalende og så pen og ordentlig ut.

Foreldrene henvendte seg gjentatte ganger til kommunens rus- og psykiatritjeneste og ba om bruk av tvang. Ifølge regelverket kan de pårørende begjære at kommunen vurderer tvang, men det er kommunen som avgjør om det skal fremmes tvangssak overfor fylkesnemnda.

Ved et tilfelle, etter at datteren hadde tatt en overdose, ble det gjort et hastevedtak om bruk av tvang, men tvangssaken ble trukket da datteren la seg inn frivillig i fire uker. Etter innleggelsen tok det kort tid før hun var tilbake der hun hadde vært før overdosen.

I et av brevene skriver foreldrene:
– Vi opplever at hjelpetiltakene og individuell plan som er satt inn ikke har noen funksjon, da hun ikke benytter seg av dette. Vi står maktesløse overfor et lovverk om taushetsplikt, og et hjelpeapparat som mener at retten til å bruke tvang er en nesten umulig oppgave. Vi ønsker med dette brevet å presisere at det haster og at i morgen kan det være for sent.

Les også: Moss kommune brøt loven

Hjelpeløse

Datteren ønsket ikke flytte hjem, og fikk tilbud om å bo på Blåkors eller Utne Camping.
– Situasjonen hennes var ute av kontroll og ingen hadde lenger oversikt over hva hun gjorde og hvilken helsetilstand hun var i, sier foreldrene.
Foreldrene sendte en ny bekymringsmelding med krav om tvang. I avslaget de fikk fra kommunen het det at 21-åringens rusmisbruk ikke ble ansett som fare for hennes liv og helse.

I mai 2012 flyttet datteren inn i en kommunal bolig i en bygning med et belastet miljø, hvor det var lett tilgang på rusmidler. Samtidig fikk hun en individuell plan hvor målet var en rusfri hverdag.

Foreldrene så at misbruket igjen eskalerte.
– Vi sto hjelpeløse og så at vår datter bare ble sykere og sykere, med et hjelpeapparat som bare satt og ventet på at hun skulle bli motivert til behandling, sier foreldrene.

Fra mars 2012 til august samme år hadde hjelpeapparatet ifølge foreldrene minimal kontakt med datteren. I slutten av juli tok foreldrene igjen kontakt med kommunens rus- og psykiatritjeneste og ba dem vurdere tvang.

– Vi ble nok en gang møtt med taushetsplikt, og ingen konkrete løfter om at vår datter skal få noen hjelp, sier de.

Foreldrene tror ikke at tvang ville løst alt:
– Men det er en måte å bli dratt ut av det, for å bli i stand til å tenke selv, ønske en endring og utvikle håp og motivasjon, sier de.

SYKEHUSET: – Ikke åpenbart hva vi skulle gjort anerledes

Overdose

I begynnelsen av august 2012 dro de hjem til datteren, som ikke svarte dem på telefon, og fant henne i en forkommen tilstand. Hun var nå så syk at hun ikke protesterte på å bli med hjem til dem. Foreldrene tok kontakt med rus- og psykiatritjenesten og fortalte at de var bekymret for datterens liv og helse selv om hun bodde hjemme. Hun tok store mengder rusmidler. Hun hadde en avtale med hjelpeapparatet dagen før hun døde. Datteren var nå selv bekymret og sa at hun ville legges inn.

Hun døde neste natt, 21 år gammel, av en overdose alkohol, Vival og Subutex.

– Vi som foreldre har følt oss totalt maktesløse overfor et hjelpeapparat som etter vår mening har sittet på sidelinjen, mens vi gang på gang har prøvd å få dem til å forstå at datteren vår ikke har vært i stand til å motta den helsehjelp hun trengte og hadde krav på, sier foreldrene.

– Vi har vært de som har vekket og kjørt henne de få gangene hun møtte til planlagte møter med hjelpeapparatet. Vi har vasket, ryddet, handlet og betalt regninger, sendt meldekort til Nav og hentet og funnet henne i steder vi ikke engang trodde var mulig å bo. Hun brukte hele sin økonomi på rusmidler, men vi kunne ikke la være å hjelpe henne selv om vi visste at det ikke var noen god løsning. Vi fikk en vanskelig rolle gjennom alle disse årene, ved å måtte være miljøarbeidere, jurister og fangevoktere, sier foreldrene.

Artikkeltags