Sterke reaksjoner på ny teknologi: – Da er det slutt med å handle på Coop

MED MOBILEN: Coop satser på en ny måte å handle på.

MED MOBILEN: Coop satser på en ny måte å handle på.

Av

Coop insisterer på at deres nye teknologi ikke vil føre til at ansatte mister jobben: – Sier de det, så snakker de ikke sant, sier teknologiekspert.

DEL

(Nettavisen) Moss Avis omtalte tirsdag en ny teknologi som Coop starter med i neste uke. Da trenger du bare din egen mobil for å handle på Coops Obs-butikker.

Gjennom mobilskanning av strekkoder kan du selv slå inn varene mens du går gjennom butikken, og bare betale gjennom Coops betalingsapp Coopay når du forlater varehuset.

Kan trille ut

Med andre ord slipper du å gå gjennom kassen på vei ut butikken, utover å skanne en strekkode med mobilen ved utsjekk når du er ferdig med å handle. Du trenger heller forholde deg til noen ansatte.

Mange Nettavisen-lesere vender av den grunn tommelen ned til den nye teknologien, og mener den vil føre til at det blir færre ansatte i butikkene. Dette til tross for at Coop selv bedyrer det motsatte.

«Nei takk! Jeg arbeider IKKE for COOP! Hva skjer med arbeidsplassen til de som har kassajobben?», skriver en leser på Facebook.

«Det er en måte å kvitte seg med ansatte på», skriver en annen.

«Da er det slutt med å handle på Coop», skriver en tredje.

Andre er imidlertid positive.

«Lurer på om noen av «uff uff»-folkene savner å stå i kø på Gardermoen. Ja takk til automatikk», skriver en leser

Ikke imponert

Solveig Borgersen kommenterte også på Facebook. Hun er en av dem som kritiske til den nye teknologien.

– Jeg vil gå til betjent kasse. Jeg ønsker ikke å gjøre noen arbeidsledige. Jeg opplever heller ikke at butikkene som innfører selvbetjente kasser har mer folk på gulvet til å hjelpe kunder, sier hun til Nettavisen.

Hun sier hun ikke er imponert over Coops mye løsninger.

– Vi betaler så mye for matvarene, og vi ønsker å ha litt tilbake. Jeg vil ikke være kravstor, men jeg ønsker betjente kasser, sier hun.

Les Coops tilsvar nederst i artikkelen.

Nådeløst

Trond Andresen er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på automatisering og arbeidsliv. Han mener ikke denne utviklingen er noe vi trenger å være redd for.

– De fleste ser ut til å se på robotisering og automatisering som en trussel og et problem som vi vil slite med i tiden fremover. Jeg tilhører en minoritet av folk som har en annen oppfatning, sier Andresen.

– Automatisering går nådeløst fremover. Det er som digital musikk og digital foto. Det er umulig å stoppe, og motstanderne av denne utviklingen taper over hele fjølen, sier Andresen, som mener dette er økonomisk drevet.

– Når ny kostnadseffektiv teknologi kommer, vil den alltid bli tatt i bruk.

– Dagligvare er et aktuelt eksempel. Det er mange hundre tusen som jobber i varehandel, som vil bli påvirket. Vi ser en lignende utvikling på transport, der det går over til førerløse tog og skip, blant annet. Det er ustoppelig, sier Andresen.

– Coop mener at det ikke blir færre ansatte i butikken som følge av dette?

– Da snakker de ikke sant. Ingen som sier det snakker sant. Dette er en utvikling som kommer, sier han.

Positiv fremtidsvisjon

Han mener imidlertid ikke at det er negativt, så lenge de som er «overflødige» får muligheten til å komme over i andre jobber.

– Dette er en positiv fremtidsvisjon. Vi kan dele på det arbeidet som blir igjen og ha kortere arbeidsdager og mer fritid. Men vi trenger en politikk for å omskolere oss og utdanne folk til ting som ikke bør automatiseres, og som i liten grad kan automatiseres, hovedsakelig arbeid med mennesker, sier Andresen.

Han mener det er jobber innen skole, helsevesen, omsorg, sport og kultur.

– Slike jobber vil vi fortsatt trenge i fremtiden. I motsetning til å frykte at robotene tar jobbene våre, så åpner vi for at folk kan ta seg av hverandre og underholde hverandre, sier han.

Mer variert

Harald Kristiansen er kommunikasjonssjef i Coop. Han gjentar at endringene ikke vil ha noe å si for ansatte i Coop, annet enn å gjøre arbeidshverdagen bedre.

– Hvis du ser på Matkroken på Steen og Strøm, som var den første butikken som gikk over til kun selvbetjente kasser, er det like mange som jobber der nå som før. Men de ansatte er blitt frigjort til å fylle på varer og sørge for full salatbar, sier Kristiansen til Nettavisen.

Saken fortsetter under bildet

Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop. Foto:

Han viser til at det kunder irriterer seg mest over i butikk er å stå i kø og å ikke finne det du skal ha av varer.

– Begge deler blir bedre med den omleggingen vi gjør nå. Samtidig skal vi fortsatt ha en valgmulighet der de som ønsker å gå i en betjent kasse, kan gjøre det, sier Kristiansen.

Han påpeker også at det å jobbe i kassen er noe av det mest belastende som ansatte gjør i en butikk.

– I stedet for å sitte i kassen i timevis, kan ansatte nå få en mer variert jobb hvor de kan hjelpe folk, fylle på varer og være kundevert. Det gjør arbeidsdagen mer variert og interessant, sier han.

Ingen garanti

– Andresen sier at dere ikke snakker sant når dere ikke reduserer antall ansatte. Hva tanker du om det?

– Som sagt jobber det fortsatt like mange på Steen og Strøm, den første butikken med kun helautomatiske kasser, nå som før. Vi kan kanskje frigjøre en time om dagen i større butikker, men det handler også om at vi hele tiden jobber for å bli mer effektive, sier han.

– Hvis dere i 2025 ser at dere har mulighet til å kutte i antall butikkansatte på grunn av den nye teknologien deres, sier du at det ikke skjer?

– Vi kan aldri garantere at vi er like mange ansatte om x antall år, men at det alene skyldes selvbetjente kasser, det tviler jeg på. Vi jobber med mange effektiviseringstiltak, som automatisk varesupplering og helautomatisk lager, og det kan også påvirke sysselsettingen i fremtiden. Men vi gjør ikke dette for å tjene mer penger, men for å ha lavere priser og gi kundene en rask og effektiv handel, sier Kristiansen.

SE VIDEO: Slik fungerer den nye løsningen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken