Slår alarm om torskebestanden i Oslofjorden

FORSKER: – Det har vært høy dødelighet på torsken, sier prosjektleder Even Moland i Havforskningsinstituttet. foto: Bjørn Strandli

FORSKER: – Det har vært høy dødelighet på torsken, sier prosjektleder Even Moland i Havforskningsinstituttet. foto: Bjørn Strandli

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Nesten én million kroner skal brukes i forsøket på å redde torskebestanden i Ytre Oslofjord.

DEL

Bestanden av torsk har gått dramatisk ned de siste 20 årene. Nå vil Østfold fylkeskommune at torsken skal reddes og blir med i et nytt pilotprogram. Inneværende år skal benyttes til kartlegging og registrering og vurdering av årsakssammenhenger, mens det i 2017 og 2018 vil bli vurdert og iverksatt tiltak for om mulig å bygge opp bestandene. Klima- og miljødepartementet har bevilget 600.000 kroner, og Østfold fylkeskommune vil delta i prosjektet med 275.000 kroner fordelt på tre år. Et aktuelt tiltak er etablering av fredningssoner, slik det er gjort for hummer i Østfold og Vestfold.

Høy dødelighet

Forsker Even Moland ved forskningsstasjonen Flødevigen og Havforskningsinstituttet er leder for prosjektet med å kartlegge, registrere og vurdere årsakssammenhenger, slik at torskebestanden skal reddes.

– Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder har en viktig rolle som pådrivere for et felles prosjekt. Vi krysser fingre for at kysttorsken ikke er helt utryddet fra farvannet deres. Det er nok bare rester igjen, men det betyr ikke at alt håp er ute, sier Moland.

Havforskningsinstituttet skal utføre første etappe i arbeidet med kartlegging, som gjøres ved prøvefiske og undervannsfilming på et antall steder.

– Det har vært høy dødelighet på torsken. I Aust-Agder er halvparten av all voksen torsk blitt fisket opp hvert år. Det betyr at torsken ikke rekker å bli mer enn to–tre år gammel, sier Even Moland. Han opplyser at 2011 var det siste gode året.

Positiv utvikling

– Årets strandnot-tokt er nylig avsluttet og om ikke lenge kan vi se hvordan det er i år, sier han og tillegger:

– I forvaltningen har verdien av en bred alders- og størrelsessammensetning i fiskebestander blitt undervurdert.

Han opplyser at det finnes positiv utvikling i deler av Skagerrak-området. I Øresund og Kattegat står det bedre tilenn på lenge.

Pensjonert elektriker Ingar Lauritzen har en forklaring på hvorfor kysttorsken har blitt borte.

– I 1977 kom det aller første sjøkabelprosjektet mellom land. Det var en likestrømskabel mellom Kristiansand og Tjele i Danmark. Min mening er at ingen torsk slipper gjennom et slikt strømfelt, hevder han. Han forklarer strømfeltet med at likestrømmen skal tilbake til utgangspunktet.

– Det skjer i en bue. Da har torsk problem med å komme forbi. Jeg mener at det har ført til at torskebestanden har blitt mindre og mindre. Nå er bestanden helt nede, sier Ingar Lauritzen. Forsker Even Moland har følgende kommentar:

– Elektromagnetiske felt kan ha en innvirkning på fisk, men at det skulle påvirke et helt havområde og en hel torskebestand, er usikkert og lite trolig. Ellers har vi sett at fisk tiltrekkes av kabler og rør som skjul på en ellers gold sjøbunn.

Artikkeltags